Les Byggeindustrien digitalt– Vi kan ikke lage en lønnsstruktur som gjør at noen systematisk stikker av i lønnsutviklingen, sier Fagforbundets leder Mette Nord til NTB om Unios krav i lønnsoppgjøret.
Lønnsoppgjøret i Staten og kommunene startet tirsdag. Rettferdig fordeling og sosial utvikling og utjevning er det viktigste kravet for Fagforbundet og de andre forbundene i LO Kommune i år.
Egen lønnsdannelse
Fagforbundet mener Unios krav om et eget lønnskapittel for høyt utdannende kommuneansatte, som lærere, sykepleiere og barnehagelærere, vil bryte med dagens solidariske prinsipp innen lønnsdannelsen i offentlig sektor.
– Kommunesektoren har et eget ansvar for å sikre en lønnsutvikling som også bidrar til å løfte alle. Ved å lage en egen gruppe for disse, bryter man med det solidariske prinsippet og den norske modellen med små lønnsforskjeller. Vi må sikre at de uten formell kompetanse, som har lav lønn i utgangspunktet, også får ta del i den økonomiske utviklingen i landet, sier Nord.
Unio: – Solidaritet i praksis
Unio krever en egen lønnsdannelse for utdanningsgruppene, fordi de mener kommuneansatte med høyere utdannelse har sakket akterut i lønnsutviklingen det siste tiåret.
– Unio har sluttet seg til det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen. Vi tar medansvar når konkurranseutsatt industri og næringsliv sliter. Det er solidaritet i praksis, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal, til NTB.
Og ifølge ham er det mange års frustrasjon som ligger bak.
– Manglende effekt av streiker, utvalg og tomme løfter og sympatier, har medført at Unio denne gang krever en systemjustering der høyskole- og universitetsutdannede forhandler for egne medlemmers lønnsmasse. Jeg mener derfor at Unio viser en betydelig solidaritet, ved å akseptere normen som frontfaget gir, sier Handal.
– Illojal lønnsfest
Fagforbundet vil også ha slutt på at kommunale ledere og akademikere – som i dag hovedsakelig har lokale lønnsforhandlinger – får en bedre lønnsutvikling enn andre ansatte i kommunene. '
Under et presseseminar onsdag la forbundet fram tall som viser at lønnsutviklingen til akademikere og ledere i kommunene har økt med 4 prosentpoeng mer enn andre kommunalt ansatte de siste fem årene. Det utgjør en forskjell i vekst på over 54.000 kroner mellom ledere og arbeidere.
– Når vi først har et lønnssystem der frontfagene skal danne rammen, så må alle grupper være lojale mot dette, ellers mister systemet sin legitimitet. Vi har i år lagt inn et klart krav om at alle grupper må holde seg innenfor rammen. Det er et klart signal om at det ikke er rom for lønnsfest noen steder, sier Nord.
Fagforbundet krever i år også et generelt kronetillegg istedenfor en prosentvis økning for å forsøke å utjevne forskjellene mellom gruppene.