Trapphuset

Illustrasjon: PIR IIIllustrasjon: PIR IIProsjektsjef Morten Engesvold i Skanska.Illustrasjon: PIR IIIllustrasjon: PIR IIIllustrasjon: PIR IIIllustrasjon: PIR II

Å bygge et fireetasjes kontorbygg bokstavelig talt på jernbanesporet gir utfordringer.
– Det har vært mye å ta hensyn til, både under prosjekteringen, planleggingen på bygge-
plassen, selve gjennomføringen og ikke minst når det gjelder logistikken, sier prosjektsjef Morten Engesvold i Skanska.

Fakta

Sted: Trondheim
Bruttoareal: 4.500 kvm
Prosjekttype: Kontorbygg
Byggherre: ROM Eiendom
Hovedentreprenør: Skanska Norge
Prosjektkostnad eks mva:
108 millioner kroner
Arkitekter: PIR II
Konsulenter:
Optiman Prosjektledelse
Rådgivere: BREEAM: Skanske Teknikk l Tekniske fag: Skanska Tekniske Entrepriser l BH-rådgivere kontaktledninger, El, IT, jernbane: Rambøll l RIB: Aas-Jakobsen Trondheim l RIA: Multiconsult l RIG: NGI l Energirådgiver: Skanska Teknikk
Underentreprenører/leverandører: Rørlegger: GK Rør l Elektro: Argon Elektro l Ventilasjon: Comfort Teknikk l Oppmålingstjenester: Skanska Survey l Grunnarbeid: Augdal l Peling: Kynningsrud l Hulldekker og betongsøyler: Contiga l Stål bæresystem: Skanska Stålfabrikken l Veggelementer i betong: Con-Form l Brannisolering og branntetting: Roger Holm Prosjekt l Prefabtrapper: Nor Element l Elementfasade: KMT Prebab l Takelement: Lett-tak l Glass og aluminium: Ratdal l Taktekking: Membrantak l Blikkenslager: Olaf Hansen l Solavskjerming: Vental l Vinduer: Lian l Byggevarer: Maxbo l Trelast: Kjeldstad l Himling: Rockfon l Betong: Norbetong l Blåseisolasjon: Isomax l Sinusplater: Ruukki l Fibercementplater; Cembrit l Alucobondplater: Alunor l Smed-
arbeider: Midthaug l Kompaktdører: Nordic l Ståldører: Firesafe l Systemvegger: Team Innredning l Strekkmetallhimling: Meta l Maler: Malermester Talseth og Husby l Flis: Bugge l Industriparkett: Bo Andren l Listverk: O Olsen l Heis: Reber Schindler l Skruheis: Thyssenkrupp

Engesvold har vært leder for byggingen av et nytt kontorbygg plassert over sporene på Trondheim Sentralstasjon, og må tenke seg godt om før han svarer på om dette er det mest utfordrende han har vært med på. Og om vi ikke får noe klart svar på dette, er det ingen tvil om at det har vært et krevende prosjekt – som skulle gjennomføres med full aktivitet på sentralstasjonen. Tog som kommer og går, passasjerer som skal bruke perrongene.

– En av utfordringene vi måtte forholde oss til, var for eksempel at vi ikke kunne jobbe mens kjørestrømmen i ledningene over sporet var slått på. Dermed måtte vi vente til Oslo-toget forlot stasjonen kl. 08.23 og avslutte når strømmen ble slått på igjen når toget fra Oslo kom kl. 13.31. Det vil si at vi fikk en kort, effektiv arbeidsdag, med de utfordringene dette ga, sier Engesvold.

Komplisert puslespill
I det hele beskriver Engesvold arbeidet med Trappehuset som er komplisert puslespill, der man i tillegg til en komplisert logistikk med et anleggsom-
råde over jernbanesporene også måtte ta hensyn til togtrafikken og til både togbetjening og passasjerer.

– Og det er all grunn til å gi mye av æren for at det gikk bra til prosjektplanlegger Knut-Einar Austlid, som har hatt jobben med å få alt til å falle på plass. Og selv om det til tider kunne virke kaotisk, for eksempel med stadig nye plattformer for togavgangene, har det gått bra. Vi har ikke hatt klager, og det har heller ikke være noen skader under arbeidet som førte til fraværsdager, sier han. Og han berømmer også samarbeidet med NSB og Jernbaneverket underveis.

4.600 kvadratmeter
Selve kontorprosjektet Trappehuset har et innhold på cirka 4.600 kvadratmeter, dekker tre av sporene på jernbanestasjonen og er på fire etasjer. Bygget gir også tak over plattformene. Plan tre har direkte adkomst fra Sjøgangen – gangbrua over jernbane-
sporene som gir enkel adkomst til havneområder – og det er også trapper ned til plattformene fra Sjøgangen. Byggearbeidene startet i september 2014, med Skanska Norge AS som entreprenør både for oppføringen av bygget og innredningen, som var en separat entreprise.

Bygget nærmer seg nå ferdigstilling, og Trond Rusten, som representerer byggherren ROM Eiendom forteller at omkring 85 prosent av bygget allerede er leid bort.

– Og det har gått ganske greit å finne leietakere, særlig etter at bygget begynte å ta form og man også kunne se den gode beliggenheten, sier Rusten.

God idé
– Selve ideen med å bygge over jernbanesporet er meget god, og har også fått god mottakelse. Det er en løsning som gir god arealutnyttelse, og representerer også et steg nærmere til at trafikkstrømmene i byen kan bli mer effektive, med Trondheim S som et moderne og fremtidsrettet kollektivknutepunkt, sier Rusten.

Han mener også at løsningen med å bygge over jernbane-
sporene er unik, i alle fall for Norden.

– Foreløpig har vi leid ut til Narvesen, som skal ha butikk i første etasje. Andre leieboere blir KPMG, Svea Finans, Fara, i tillegg til at det blir restaurant i tredje etasje i bygget, forteller han. Og sier at det hele veien har vært et utmerket samarbeid mellom byggherre, Skanska og Jernbaneverket.

Røft sted
Akkurat det med et spisested i stasjonsområdet vil utvilsom være kjærkomment, etter at dette har manglet under hele den omfattende ombyggingsperioden man har hatt på Sentral-
stasjonen. Det nye spisestedet vil få navnet Røft, og etter det Steinar Hyll, som står bak, sier til Adresseavisen vil navnet avspeile både interiør og meny.

Krevende
Prosjektsjef Morten Engesvold forteller at den spesielle plasseringen ga mange krevende oppgaver å løse for utbyggeren. Riktignok var behovet for grunnarbeid begrenset, ettersom de nye plattformene på stasjonen allerede var dimensjonert for å sette opp kontorbygget på toppen. Grunnarbeidene omfattet noe enkelt pele- og gravearbeid ved den eksisterende trafikkhallen og mot gangen på sørsiden av stasjonen. Det var ikke nødvendig med sprenging, og totalt sett var det svært lite støy under byggeperioden.

Men fem jernbanespor og full trafikk satte begrensninger for eksempel når det gjaldt transport til byggeplassen, og det var også utfordrende å plassere nødvendig bygningsmateriell og utstyr for innheising til bygget.

– Men mye ble løst ved omfattende bruk av prefabrikkerte moduler som ble satt direkte på plass. Imidlertid kunne vi ikke bruke stillaser under arbeidet, og det gjorde at vi måtte finne nye løsninger underveis, for eksempel kunne vi ikke montere fasaden utenfra. Det løste vi ved å bruke prefabrikkerte elementer – fra fabrikk i Estland. Disse elementene, med bredde på 2,4 meter og høyde på 9 meter ble i sin helhet montert innenfra. Det lot seg gjøre, men jeg har aldri tidligere vært med på et oppdrag der vi ikke kunne jobbe på utsiden av fasaden, sier han.


Flere prosjekter