Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Isaksen sender alle skolefagene på slankekur

Kraftig pensumkutt i alle skolefag må til for å komme bort fra dagens overfladiske læring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Isaksen varsler en fullstendig gjennomgang og revisjon av samtlige av dagens skolefag, når han onsdag legger fram en ny stortingsmelding om skolens innhold.

Det viktigste tiltakene er kraftige kutt i antall emner og læringsmål i de ulike fagene. Dette er i tråd med anbefalingen fra Ludvigsen-utvalget, som før sommeren i fjor fastslo at norsk skole er preget av stofftrengsel og overfladisk læring.

– I dag skal elevene lære så mye i hver fag at lærerne må haste gjennom pensum uten at elevene reelt sett får med seg det de skal, sier Isaksen til NTB.

Han vil ha færre emner og mer dybdelæring for å sikre at elevene har en god nok forståelse for de grunnleggende delene av fagene.

Klar for krangel

Statsråden sier han forventer bråk når dragkampen om hva som faktisk må ut av pensum, starter.

– Det kommer nok til å bli kontroverser, for selv om alle er enige om at noe må ut, så er ikke alle enige om hva dette noe skal være, fastslår Isaksen.

Han vil selv ikke mene noe om hvilke temaer det kan være naturlig å ta ut. Den jobben skal settes ut til brede fagutvalg, bestående av skoleorganisasjonene, skoleeiere, lærere og forskere.

Han sier den klare politiske bestillingen til utvalgene er å komme fram til læreplaner som går til «kjernen» av fagene og som er mindre omfattende enn i dag.

Innen tre år vil statsråden ha forslag til de nye og trimmede lærerplanene tilbake på bordet.

Livsmestring

Isaksen innfører samtidig tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

– Å styrke opplæring i demokratisk forståelse i skolen er kanskje viktigere nå enn noen gang tidligere i løpet av min levetid. Det er et svar på et samfunn som kommer til å bli mer mangfoldig, og hvor truslene mot demokratiet har økt i form av økt ekstremisme og radikalisering, sier Isaksen.

Økt fokus på livsmestring er også viktig, mener Isaksen.