En streik i byggenæringen nå, som kunne rammet 800 virksomheter og 16.400 ansatte, hadde mildt sagt vært meget uheldig. Nå står våren for tur, noe som betyr toppsesong for byggevirksomhetene. Samtidig er det flere selskaper som er i en utfordrende situasjon, på flere måter, og en streik kunne vært meget utfordrende å takle. Mange virksomheter merker virkningene av nedgangen innen olje- og gass, spesielt på deler av Vestlandet. Det er derfor viktig at alle ansatte i byggenæringen kan gå på jobb som normalt også torsdag og dagene fremover.
Frontfaget gikk som vanlig i stor grad opp løypa for årets forhandlinger innen byggfag. Flere overbyggende og vanskelige aspekter, som pensjon og permitteringsregler, ble løftet ut av forhandlingene og inn til regjeringen, og man klarte dermed å komme i land i frontfaget, selv om man også her måtte sitte langt over fristen. Mange hadde nok dermed ventet at det skulle gå noe lettere innen byggfag, men slik gikk det altså ikke. Hovedårsaken til det er ikke den store uenigheten om kroner og øre, men heller hvordan man skal angripe problemene med useriøsiteten i næringen og rett og slett hvordan man skal organisere arbeidslivet innen byggenæringen. Man kom her frem til en felles forståelse innen enkelte punkter, men dette er også et såpass vanskelig og vidt tema å ta opp i et tariffoppgjør, at man er nødt å gå til regjeringen for å se nærmere på de overordnede utfordringene. BNL og Fellesforbundet sendte derfor et felles brev til statsminister Erna Solberg der de peker på tiltak for et mer seriøst arbeidsliv. De nevner her at rammebetingelsene for de som ønsker å drive seriøst, at økt bruk av atypiske ansettelsesformer og nye selskapsstrukturer, sosial dumping, mangel på kontroll av useriøse bedrifter og et for ensidig fokus på pris ved valg av leverandører fra det offentlige, er med på å trekke næringen i feil retning. De ser derfor behov for flere tiltak for å ivareta et seriøst og organisert arbeidsliv. Partene ber derfor at regjeringen så fort som mulig innfører Modul 2 i Ny sentral godkjenning og innfører en registreringsordning for arbeid på eiendom.
Byggenæringen håper nå regjeringen vil følge anbefalingene fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, og være med på å sørge for en sunn og levedyktig organisering av byggenæringen – og som ikke minst kan bygge opp under de som ønsker å arbeide seriøst, og dermed også gjøre det vanskeligere for de useriøse.
BNL og Fellesforbundet har den senere tiden vært sjeldent enige i hvordan man skal bygge en videre fremdrift for en god byggenæring, som blant annet innebærer en satsing på en god oppbygging av arbeidslivet, med en hovedvekt på fast ansatte og en høy organiseringsgrad, samt en satsing på frontfagmodellen og det å bygge opp under lærlingeordningen. Det er nok også kun på denne måten man kan hindre en videre utbredelse av den useriøse delen av næringen.
I kroner og øre ble årets oppgjør som forventet ikke det store løftet. Den ble ikke noe generelt tillegg, men minstelønnssatsene økte til 193,60 kroner for fagarbeidere og til 174 kroner for ufaglærte uten bransjeerfaring.
En annen årsak til at man måtte sitte såpass lenge i forhandlingene, er at byggfag på flere måter også danner videre grunnlag for de kommende forhandlinger innen byggenæringen. Nå har man fått flere sentrale punkter på plass, og det er å vente at dette vil påvirke de kommende forhandlingene innen bygg og anlegg. Først ut i løypa nå er byggeindustrien. Også her sitter man i mekling, og fristen for å komme til enighet går ut fredag klokken 24.