- Dokumentasjonspendelen har svingt for langt, sier Marit Brandtsegg, direktør i Vegdirektoratet (foto: Kurt Opeide, Statens vegvesen).

Statens vegvesen: Dokumentasjonspendelen har svingt for langt

I sin rapport etter brukollapsen i Gudbrandsdalen viser Vegdirektoratet til en overveldende mengde dokumentasjon. Nå tar Statens vegvesen initiativ til en opprydning i dokumentasjonsregimet.

I forbindelse med prosjekteringen av limtrebrua Perkolo bru som kollapset tidligere i vinter, opplyser Statens vegvesen at det foreligger 1.236 sider med dokumentasjon.

̶  Rapporten sier at reglene har vært gode nok, men at dokumentasjonen må blir bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet, sier Marit Brandtsegg, direktør i Vegdirektoratet.

Her kan du lese hele rapporten.

Kristisk gjennomgang

Nå ønsker etaten sammen med rådgiverbransjen, utdanningsinstitusjoner og andre relevante bransjeaktører å ta en kritisk gjennomgang av mål og hensikt med dokumentasjonen.

̶  Dette er en utfordring for alle. Dokumentasjonen må selvsagt sikre at konstruksjonen er god nok, men spørsmålet er hvor mye man trenger å klargjøre og tydeliggjøre. Dette er også et spørsmål om ressursbruk. Den tunge fagkompetansen bør brukes der det er viktig, sier Brandtsegg til Byggeindustrien.

Aksepterte et materiale som ikke var kontrollerbart

Hun erkjenner at i tilfellet Perkolo bru, har Statens vegvesen akseptert et materiale som ikke var kontrollerbart.

̶  Det er en alvorlig feil, sier hun.

̶  Men har ikke den prosjekterende rådgiveren bare forsøkt å følge regelverket?

̶  Jo, rådgiveren har logisk nok fulgt sitt eget regelverk og interne kvalitetssystem og kravene i håndbok N400 bruprosjektering. Likevel har vi tatt imot et materiale som ikke var klargjort for kontroll på en måte vi normalt får det, forklarer Brandtsegg.

̶  Med et prosjekteringsgrunnlag på 1.236 sider, snakker vi om betydelig større mengder papirer enn det bør være?

̶  Så store mengder blir uhåndterbart og det er derfor vi nå adresserer ønsket om en dialog med bransjetaktører og utdanningsinstitusjoner. Målet må være at vi lander på en dokumentasjonsmengde og sammendrag som er kontrollerbart, sier hun.

̶  Hvorfor har det blitt sånn?

̶  Vi skulle gjerne hatt det konkrete og gode svaret på det. I noen prosesser jobber vi med større og større krav til dokumentasjon. Nå har pendelen svingt for lang og vi må sette en fot i bakken, sier hun.

Er ikke bekymret for store brukonstruksjoner

Direktøren i Vegdirektoratet er ikke bekymret for at brukollapsen i Gudbrandsdalen er bekymringsverdig sett opp mot store bruprosjekter.

̶  De store bruprosjektene er svært kompliserte og har kontrollgrad 4, det betyr at alle beregninger blir gjennomregnet på nytt i Vegdirektoratet. Utfordringen er brukonstruksjoner i mellomklassen som kan falle mellom to stoler. De kan rett og slett ikke har riktig mengde fagkompetanse knyttet til seg og vi klarer ikke å treffe med dokumentasjonskravene. Det er en større utfordring enn de virkelig store brukonstruksjonene, sier hun.

̶  Hvor starter veien mot et mer oversiktlig dokumentasjonsregime?

̶ Det må vi ha en dialog med bransjeaktørene om. I praksis betyr det at vi må komme på et spor der det blir enklere å finne kjerneopplysningene man virkelig trenger. Men det handler også om dialog mellom de prosjekterende og byggherre, sier Brandtsegg.

RIF: En viktig rapport

Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen. Foto: Nicolas Tourrenc

Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen, sier til Byggeindustrien at Vegdirektoratets rapport er noe rådgiverbransjen må ta stilling til.

– Dette er en viktig rapport som RIF umiddelbart vil gå grundig gjennom. Når det svikter i ett eller flere ledd, ser vi det som viktig å få kartlagt om det enten dreier seg om enkeltstående tilfeller eller om feilene er systematiske eller gjennomgående. På den måten er det lettere å finne målrettede forbedringstiltak. Uansett ønsker RIF å bidra i den videre prosessen, sier Hansteen.