Rapporten fra Riksrevisjonen er oppsiktsvekkende hard mot både Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet. Fra 2006 og frem til 2014 skal vedlikeholdsbudsjettet ha økt med rundt 110 prosent, men punktligheten oppleves fortsatt som ustabil. Riksrevisjonen peker sågar på at mens driftsstabiliteten har blitt bedre fra 2011, var oppetiden og regulariteten som Jernbaneverket måles på fortsatt dårligere i 2014 enn i 2006, og Riksrevisjonen er kritisk til at man ikke har fått til mer med de bevilgede midler. Riksrevisor Per Kristian Foss sier rett ut at Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet ikke har god nok styring.

Denne rapporten treffer helt klart Jernbaneverket og ledelsen for hvordan de har prioritert sitt arbeid og evnen til å få ting gjort med de midler som finnes til rådighet. Men også oppdragsgiver Samferdselsdepartementet rammes hardt for sin manglende oversikt og ikke minst evne og vilje til å skaffe seg den nødvendige informasjon.

Selv om bevilgningene til å lukke vedlikeholdsetterslepet har vokst kraftig de senere årene ser dessverre effekten i stor grad ut til å ha uteblitt. Det er selvfølgelig ikke bra – ved bruk av så store midler burde man kunne forvente mer. Om man ikke har bedre regularitet enn i 2006 ser dette åpenbart ikke bra ut, selv om utviklingen nå skal være på riktig vei.

Jernbaneverket sier i en uttalelse at mye av informasjonen som fremlegges av Riksrevisjonen er riktig, men peker på at det er fra nå av vedlikeholdsarbeidet virkelig vil få en effekt.

Så kan man selvsagt også spørre seg om nivået på bevilgningene. Det har vært en kraftig økning i perioden som omtales, men vi vil nok påstå at økningen kommer fra et altfor lavt nivå. Bevilgningene tilbake i tid har vært altfor lave, og vedlikeholdsarbeidet har blitt nedprioritert. Dette er ikke Jernbaneverkets skyld, med den til enhver tid sittende regjering. Og her må selvsagt tidligere regjeringer ta sin del av skylda.

Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det fortatt er mye ugjort innen jernbanesektoren. Derfor må vedlikeholdsbevilgningene ytterligere opp, men det er selvsagt også viktig at pengene brukes riktig. Her får nå Jernbaneverket et ekstra press på seg etter fremleggelsen av Riksrevisjonens rapport. Nå kommer både departementet og samfunnet forøvrig å følge ekstra godt med.

Ledelsen i Jernbaneverket får nå en viktig oppgave med å vise at de makter å snu utviklingen. Ledelsen i etaten pekte tirsdag på at forbedringene vil synlige nå fremover. Vi håper de får rett.

Fra 1. januar omorganiseres også Jernbaneverket, og deles i to, med et Jernbanedirektorat og et Jernbaneinfrastrukturforetak. Sittende jernbanedirektør Elisabeth Enger skal lede det nye Jernbanedirektoratet som får ansvar for de styrende og koordinerende oppgaver. Her har må hun må definitivt levere varene.

I en tid der kollektivtrafikken generelt og jernbanen spesielt, blir viktig for å løse fremtidens transportbehov, er vi som nasjon helt avhengig av et velfungerende jernbanetilbud. Det er ikke godt nok i dag, og det er flere som så må sørge for at samfunnet får tilbudet vi trenger.