Mot nytt rentekutt

De fleste økonomer spår at sentralbanken setter ned renten med 0,25 prosent, ned til rekordlave 0,5 prosent. Det er en relativt kraftig nedgang, ikke minst om vi ser på det allerede lave nivået. Det er dermed også et signal på hvordan det ser ut for den totale norske økonomien.

Spenningen er nok derfor større rundt hva bankene kommer til å gjøre ut til kundene. Det er nemlig ikke gitt at en nedgang fra sentralbanken vil komme låntakerne til gode. Strengere kapitalkrav til bankene fra 1. juli 2016 fører til at mange peker på at et rentekutt slett ikke vil komme kundene til gode, selv med et såpass kraftig rentekutt fra sentralbanken. Sannsynligvis vil enkelte av bankene, som ligger godt an til å nå kravene, likevel sørge for at kundene får lavere rente, om enn ikke 0,25 prosent lavere. Det vil da også kunne gi en smitteeffekt over på de andre.

Låntakerne vil uansett kunne se frem til fortsatt veldig lave renter - over lang tid. Rentenivået er nå så lavt, og har vært så lavt så lenge, at mange av de som nå er på vei inn i boligmarkedet og allerede har kjøpt sin første bolig, aldri har opplevd det man kan kalle et normalt rentenivå. Men det spørs også hva som vi skal kalle et normalt nivå fremover - renter på rundt seks, sju og åtte prosent kan det faktisk bli veldig lenge til vi får oppleve igjen, så det kan være at dagens nivå vil kunne bli normalt de neste 10-15 årene.

Det vil i så fall bety fortsatt høye låneopptak og vil kunne bidra til et aktivt boligmarked – det er jo i praksis så og si gratis å låne penger om dagen. Det vil selvsagt kunne presse budrundene oppover, og kunne bidra til et aktivt boligmarked, selv i en litt roligere periode for norsk næringsliv. Tirsdag denne uken kommer også boligtallene fra Boligprodusentenes Forening, og mange er spente på hvordan utviklingen har gått her den senere tiden.