Produktivitetsutfordringer i bygg- og anleggsbransjen

Bygg- og anleggsbransjen er Norges nest største bransje, med 230 000 ansatte og en omsetning på til sammen 450 milliarder kroner i 2014. Det har vært flere avisartikler det siste året som kritiserer bransjen for manglende produktivitetsforbedring, hvilket utgjør en trussel mot norsk velferd, ifølge professor Jørn Rattsø i en artikkel i DN 10.2.2015. «Vi har vært for sløve» skriver administrerende direktør Ole-Petter Thunes i Rambøll Norge i DN 29.12.2015. Thunes tar selv noe av ansvaret for den manglende produktivitetsveksten i bransjen, når han skriver at ansvaret for manglende effektivt samspill mellom aktørene i bransjen nok må deles mellom byggherre, rådgivere, entreprenører og leverandører.

Forsvarer entreprenørene
Som transaksjonsrådgiver og due dilligence-ansvarlig i mange oppkjøpstransaksjoner innenfor bransjen, vil vi ut fra våre erfaringer forsvare entreprenørene mot noe av den kritikken som fremsettes. Bygg- og anleggsbransjen er en svært fragmentert industri som ofte involverer store og komplekse prosjekter med stor omsetning og pressede marginer. Dette øker risikoen for at selskapene tar på seg prosjekter hvor risiko og margin ikke står i forhold til hverandre. Det vil under disse rammebetingelsene være risikabelt for en entreprenør å prøve ut ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Siden prosjektrisikoen er høy i utgangspunktet, vil den naturlige tilpasningen være å bruke godt utprøvd teknologi og produksjonsmetode. Erfaringen er at noe av det viktigste for å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser i prosjekter, er å bruke erfarne og kompetente prosjektledere og medarbeidere.

Stor prosjektrisiko
Vi ser at det finnes svært mange dyktige og ansvarsfulle entreprenører her i landet, men som veldig ofte sitter med uforholdsmessig stor prosjektrisiko i forhold til lønnsomheten i prosjektene. Konsekvensen er at flere av selskapene opplever tapsprosjekter som i betydelig grad svekker resultatene deres. Forklaringene er noen ganger underkalkulering eller svikt i prosjektledelsen, men vel så ofte at de har sittet med ansvaret når uforutsette problemer har oppstått. Dette gjør at entreprenørselskapene, alt fra de minste til de største, viser betydelig lavere gjennomsnittlig lønnsomhet enn byggherrene, tekniske rådgivere og leverandørene av VVS og elektro.

Lønnsomhetsanalyse
Vi i BDO har laget en enkel lønnsomhetsanalyse av ulike aktører tilknyttet bygg og anlegg basert på offentlig tilgjengelige regnskapstall fra Proff Forvalt og Bisnode for mange tusen selskaper i perioden 2010 – 2014. Det vil være noe usikkerhet i tallene, siden noen bedrifter er registrert med feil, eller mange bransjekoder. Likevel mener vi tallene, basert på et så stort antall bedrifter, gir et pålitelig bilde. Gjennomsnittlige driftsmarginer ser vi at ligger klart lavest for entreprenørene på ca 3,3 % de siste fem årene. Vi har ikke sett noen generell forskjell mellom de store entreprenørselskapene og de mindre, men variasjonen mellom selskapene er veldig store. VVS og elektro og anleggsentreprenørene oppnår i gjennomsnitt ca 4,5 %, mens byggtekniske rådgivere ligger på 9,7 % i gjennomsnitt og byggherrene troner øverst med en gjennomsnittlig driftsmargin på over 13,6 % de siste ti årene.

Vår erfaring er at mange entreprenører føler de blir hardt presset på pris, samtidig som de må ta for stort ansvar for uforutsette problemer i prosjektene de påtar seg. Priskonkurransen er tøff, og den som regner inn for stor sikkerhetsmargin får ikke oppdragene. I samtale med mange entreprenører, hører vi ofte frustrasjon over hvordan de opplever at kontraktsbetingelsene blir hardere og mer av risikoen blir lagt på entreprenørene. Før var det større forståelse for at entreprenørene ikke kunne ta alle kostnader ved uforutsette problemer med grunnforhold eller tekniske løsninger. Mange har opplevd at tekniske løsninger i anbudspapirer ikke lar seg gjennomføre, og ekstrakostnadene havner likevel hos entreprenørene fordi de ikke har tatt forbehold i kontraktene sine.

God risikostyring stadig viktigere
En del av forklaringen på byggherrenes høye lønnsomhet, er at den i mange tilfeller er godt hjulpet av den generelle verdistigningen på eiendom i Norge, da mange tomter er anskaffet flere år før utvikling og salg. Samtidig er det sentralt her at byggherrene inngår fastpriskontrakter som reduserer risikoen deres betydelig. På samme måte observerer vi at noen entreprenører reduserer risikoen og øker lønnsomheten sin gjennom å engasjere underentreprenører som må ta mye av risikoen i prosjektene. Det er viktig å påpeke at risikoen ikke forsvinner, den overføres bare til andre som er villige til å ta en «kalkulert risiko». Vi erfarer noen ganger at de som overtar risikoen har mindre innsikt i risikobildet enn de som gir fra seg risikoen, og at risikoen ofte undervurderes. God risikostyring blir derfor stadig viktigere for entreprenørene ettersom andre aktører forsøker å bære mindre av risikoen.

3D-printing
Produktivitetsutvikling er ofte drevet fram av teknologisk utvikling. Innenfor bygg og anlegg har den teknologiske utviklingen gitt betydelige forbedringer av blant annet produksjonsverktøy, materialer, systemløsninger og prosjektstyringsverktøy, men det har ikke vært noen revolusjonerende nyvinninger. Mulig vi nå står nærmere et teknologisk kvantesprang, utfra det vi hører om av stadig nye muligheter for 3D-printing av alt fra smådeler til hele bygninger, broer og annen produksjon. Enn så lenge, er entreprenørenes prosjekter fortsatt svært arbeidsintensive og må koordineres med mange andre fag og leverandører på byggeplassene. Mange har forsøkt å få til mer industriell produksjon med elementer og moduler, men ser at kostnadene ofte blir like høye som ved plassbygging.

Vesentlig produktivitetsutvikling i enkeltprosjekter
For de fleste entreprenørene blir byggeprosjektene for ulike til at de oppnår merkbar produktivitetsforbedring. Nye byggtekniske forskrifter, sammen med høyere standard på byggene, har økt kostnadene like mye som den teknologiske utviklingen har bidratt til effektivisering. Samtidig skjer det vesentlig produktivitetsutvikling i enkeltprosjekter. Fra noen av de største boligprodusentene hører vi at de greier å redusere kostnadene betydelig når de får bygge mange like enheter. Mye av produktivitetsgevinsten oppnås når arbeidslagene kan repetere arbeidsprosesser slik at alle hele tiden vet hva som skal gjøres.

Som revisor og rådgiver for store og små entreprenører, erfarer vi at interessen for Lean-kompetanse er sterkt økende. Dette tror vi henger sammen med erfaringen av at det største effektivitetstapet i byggeprosjektene skyldes for dårlig koordinering av de ulike delprosessene og leverandørene. Lean er en metodikk og et tankesett som benyttes for å skape operasjonell effektivitet, der man rigger prosessene og informasjonsflyt mellom aktørene slik at man håndterer den operasjonelle risikoen i et byggeprosjekt på best mulig måte. I tillegg til dagens tilgjengelige teknologi synes operasjonell forbedring å representere det største potensialet for produktivitetsforbedring.