Elvebunnen sør for Harpe bru (i bakgrunnen) ble filmet og undersøkt med drone høsten 2015. Ove Steinestø fra Muliticonsult styrer dronen. Foto: Knut Roland, Statens vegvesen

Gyteplass for ørret skadet under bygging av Harpe bru

Store mengder gytegrus for storørret er spylt nedover Gudbrandsdalslågen under bygging av Harpe bru på ny E6 ved Harpefoss i Sør-Fron.

Statens vegvesen skriver på sin internettside at Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Muliticonsult har på oppdrag fra Statens vegvesen foreslått tiltak som kan rette opp skadene på gyteplassen ved Harpe bru.

Vegvesenet er derfor i gang med å bygge en molo av stor blokkstein på tvers av Lågen, rett over området der gytegrusen er spylt bort. Blokkene skal ligge under vann og bidra til å bremse vannhastigheten slik at nye grusmasser vil fylle opp området som er spylt vekk. Moloen blir ca. 50 meter lang, 5-6 meter bred og opp til 2,5 meter høy på det dypeste området.

Tilbakefyller gytegrus

- I tillegg til å bygge moloen, tilbakefyller vi gytegrus og elvestein som er lagret på land i anleggsperioden, totalt nær 2000 kubikkmeter, noe som tilsvarer mer enn 100 lastebillass, sier ytre miljø-koordinator på E6 Frya-Sjoa-utbygginga, Knut Roland i Statens vegvesen.

Morten Kraabøl, seniorforsker i NINA inntil nylig, har jobbet tett med Vegvesenet det siste halvåret og er godt kjent med storørreten i Lågen. Han har god tro på at tiltakene som gjøres vil bidra til å gjenskape gode gyteforhold.

- Vi har registrert store grusmengder like ovenfor gyteområdet. De neste flommene vil sannsynligvis transportere disse grusmassene nedover og legge seg der gytegrusen er spylt bort. Uten moloen ville denne grusen blitt ført videre nedover i elva, sier han.

Strenge miljøkrav

Miljømyndighetene var skeptiske til brukryssing over gyteområdet som var registrert ved Harpe bru.

- I planleggingsperioden, som gikk over flere år, ble det gjort mange vurderinger for at Harpe bru skulle ha minst mulig negative miljøkonsekvenser både i anleggsfasen og i driftsfasen, sier Knut Roland i Statens vegvesen.

Det ble tidlig klart at brua skulle ha maks to pilarer i Lågen for å skåne gyteområdet mest mulig. Miljømyndighetene stilte krav om at brubygginga skulle begrense seg til perioden mellom 15. juni ett år til 15. september året etter. På denne måten var det kun én gytesesong som ble forstyrret av bruarbeidet. De stilte også krav til at all sprengstein som ble fylt i elva skulle spyles fri for finstoff, og gytegrus skulle tas opp og tilbakeføres etter at anleggsarbeidet var ferdig. Byggevann skulle også renses før det ble tilbakeført.

- Alle disse kravene har vi fulgt opp, sier Knut Roland, - men vi har måttet forlenge byggetida på grunn av utfordrende grunnforhold, sier han.

Rakk ikke fristen

Arbeidet med å renske ut elvemasser før støping av den ene pilaren ute i elva, viste seg å bli mer omfattende og tok mye lenger tid enn forutsatt. Det førte til at fristen for å avslutte arbeidet i Lågen innen 15. september 2015, ikke holdt.

Statens vegvesen kontaktet miljømyndighetene og fikk dispensasjon til å forlenge anleggsperioden fram til 1. mai 2016. Byggetida blir dermed nærmere to år, vel et halvt år lenger enn opprinnelig planlagt. I løpet av denne perioden vil det renne mye vann mellom fyllingene, inkludert tre flommer. Dette har gitt uforutsette konsekvenser for gyteområdet for storørreten.

Kunne vært unngått med bedre utredning

- Hendelsen ved Harpe bru kunne muligens ha vært unngått dersom anleggsfasen hadde blitt utredet bedre. Men mitt inntrykk er at Statens vegvesen tok hendelsen på alvor når den ble dokumentert, og de engasjerte tverrfaglig ekspertise til å utarbeide forslag til tiltak og oppfølging. Dersom tiltakene som NINA og Multiconsult har foreslått er vellykket og følges opp, er det min vurdering at prosjektet Harpe bru framstår med en god miljøprofil, sier Morten Kraabøl.