– Kvinneandelen i Forsvaret er økende, og det er mange år siden vi begynte å ta høyde for dette i nybygg, sier prosjektleder Britt Helen Kvittingen i Forsvarsbygg.
– Samtidig er det slik at mange av de gamle kasernene er tilpasset et annet forsvar i en annen tid, der det i all hovedsak var unge menn som bodde i dem. Derfor har vi tilpasningsprosjekter gående over hele landet, og nå er det de tre 60-tallsforlegningene på Madla som står for tur.
Sjøforsvarets rekruttskole på Madla, KNM Harald Haarfagre, utdanner årlig mellom 3500 og 4000 rekrutter for videre tjeneste i Forsvaret. I tillegg til dette utdannes det ca. 100 soldater til felles institusjoner i Forsvaret. Det gjennomføres fire rekruttskoler per år, hver med en varighet på åtte uker.
Kan ikke kaste bort tiden på dusjkø
– Kasernene på Madla var ikke hensiktsmessig tilpasset kvinner og menn. Særlig var det behov for å gjøre noe med de sanitære forholdene som ikke samsvarte med dagens kapasitetsbehov for kvinner, sier Kvittingen.
Frem til nå har hvert bygg hatt ett dusjrom med 15-20 dusjhoder som benyttes som herregarderober. Befal og kvinner har delt på to mindre garderober med totalt fire dusjhoder og fire toaletter.
– Dette medfører at mye utdanningstid, av en allerede presset åtte ukers rekruttperiode, går med til å regulere tilgangen til dusjrom etter for eksempel fysisk krevende tjeneste, sier Kvittingen, og legger til at presset vil øke ytterligere, etter hvert som kvinneandelen øker.
Garderober, toaletter og dusjrom bygges nå om slik at de svarer bedre på behovet. I tillegg oppgraderes det elektriske anlegget på kasernene, slik at det er dimensjonert for dagens unge.
– Telefoner, pc-er, hårfønere og andre ting vi i dag tar for gitt, stiller andre krav til det elektriske anlegget enn på 60-tallet, sier Kvittingen.
Målsetting om 20 prosent kvinner
Stortinget har besluttet at kvinner med norsk statsborgerskap skal gjennomføre militær verneplikt. Det er en uttalt målsetting at kvinner skal utgjøre inntil 20 prosent av vernepliktsmassen. Det er også en målsetting at inntil 25 prosent av befalskorpset i fremtiden skal bestå av kvinner.
– Det stiller selvsagt nye krav til Forsvaret, men også til oss som forvalter sektorens bygningsmasse. Man tenker kanskje ikke så ofte over det, men måten bygninger er utformet og innrettet på, spiller en stor rolle for trivsel og effektivitet i utdanningen. Dette tar vi på alvor, sier Kvittingen.
Prosjektet på Madla ferdigstilles denne våren, og har en kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Det forventes en kvinneandel på ca. 30 prosent når høstens rekruttskole starter.