Siden 1866 har Stortingsbygningen huset Norges folkevalgte forsamling og vært et symbol på det norske demokratiet. Beliggenheten ved Eidsvolls plass fremstår i dag som en naturlig og selvsagt plassering. Stortingsbygningens forhistorie er imidlertid preget av maktkamp, intriger, flammende debattinnlegg og omkamper.
Den egentlige vinneren ...
I museets fortelling starter historien i 1836, med regjeringens forslag om oppføring av en egen stortingsbygning. I 1856, etter om lag 20 år med utredninger og ulike tomteforslag, ble konkurransen om bygning avholdt. Konkurransen var landets første åpne, anonyme arkitektkonkurranse. En enstemmig jury tildelte H.E. Schirmer og W. von Hanno førstepremien for deres nygotiske utkast til stortingsbygning ved Karl Johans gate.
... og den endelige vinneren
Et ettersendt utkast, tegnet av den unge, svenske arkitekten Emil Langlet, satte deretter i gang 1800-tallets viktigste arkitekturdebatt. Den offentlige debatten, som hovedsakelig dreide seg om stil og stortingsbygningens symbolske betydning, preget landets aviser og tidsskrifter. Tidens fremste opinionsledere deltok med stor overbevisning. Resultatet ble at Langlets etteranmeldte utkast ble vedtatt av Stortinget fremfor konkurransens vinnerprosjekt.
Originaltegninger vist samlet for første gang
Stortingsbygningens dramatiske forhistorie presenteres i utstillingen gjennom originaltegninger utformet av norske og utenlandske arkitekter i tidsrommet 1836–1866. Dette er første gang originalprosjekter fra hele debattperioden vises samlet i én utstilling.
Samarbeid med Stortinget
Utstillingen er planlagt i samarbeid med Stortinget, som i sin utstilling «Stortingsbygningen 150 år. Fra Langlet til Holter» forteller historien om bygningen fra 1866 fram til 1950-årenes ombygging under arkitekt Nils Holters ledelse. Stortinget og Nasjonalmuseet samarbeider om publikumsarrangementer og katalog til utstillingene. Arrangementsprogrammet byr på arkitekturvandringer og to fagseminarer i lagtingsalen på Stortinget.