Klimautslippene må kuttes

I løpet av transportplanperioden til 2030 må klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet reduseres med om lag en halvpart.

-Vi står overfor et taktskifte i overgangen til ny teknologi, fremholder jernbanedirektør Elisabeth Enger som har ledet styringsgruppen for transportetatenes grunnlag til Nasjonal transportplan i en pressemelding.

Nullutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler

-Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier Enger.

Plangrunnlaget legger opp til at det må gi forutsigbarhet for at privatpersoner og næringsliv skal ta klimavennlige valg. For å sikre et raskt skifte fra dagens kjøretøypark til null- og lavutslippskjøretøy må de være konkurransedyktige i pris sammenliknet med kjøretøy med fossilt drivstoff, og de må være billigere i bruk.

Null- og lavutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler av lavere avgifter og subsidier, det vil si lavere pris i bomringen og tilgang til kollektivfelt med mindre det skaper vesentlige problemer for bussene. På ferjer og ved bompengeinnkreving utenfor byene bør elbiler likevel betale normale takster.

Nullvekst for privatbil

Omfanget av persontransport og godstransport vil øke, men målet er at privatbilismen ikke øker i byer og byområder. Dette er områder med befolkningsvekst, og nullvekst innebærer betydelig overgang fra privatbil til kollektivtransport, gåing og sykling.

- Det er aktuelt å inngå bymiljøavtaler med ni byområder. Vi anbefaler at staten skal øke innsatsen med om lag 60 prosent, til 66,5 milliarder kroner i NTP-perioden, sier jernbanedirektøren.

En forutsetning er at byområdene innfører trafikantbetaling som både bidrar til finansiering av transportsystemet og til å dempe biltrafikken. Noen byer har allerede innført tidsdifferensierte takster. Det arbeides med opplegg for miljødifferensierte avgifter i bompengeringene. Dette vil være et steg mot bedre byluft og mer effektiv trafikkavvikling, og det bidrar til nullvekstmålet.

- Biler med nullutslippsteknologi tar også vegkapasitet, parkeringsareal og bidrar til køer og svevestøv fra vegdekket som andre kjøretøy. Alle personbiler omfattes derfor av nullvekstvekstmålet, sier Elisabeth Enger.

Reduserte klimagassutslipp og elektrifisering

Statens vegvesen vil kreve nullutslipp eller lavutslipp av klimagass i alle nye ferjekontrakter fra 2016. Kystverket vil arbeide for lavutslipp i nærskipsfarten, og skal anskaffe fartøy med lavutslippsteknologi i egen virksomhet.

Det er et mål at innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Landstrøm må bygges ut i havner der det har potensiale for store reduksjoner i utslipp fra skipstrafikken.

Jernbanens «dieselstrekinger» skal drive med klimanøytral teknologi.Elektrifisering øker jernbanens effektivitet og konkurransekraft. Kapasiteten på jernbanen bør utnyttes fullt ut.

En del av transportnæringens klimaløsning er at tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. Avinor har tanking av biodrivstoff på Oslo lufthavn og tilbyr dette til alle flyselskap som ønsker det. Godstransporten er økende til sjøs, på jernbane og langs veiene. Miljøvennlig godstransport betyr at alle former for transport må redusere utslipp av klimagasser og nitrogendioksid.