Mange av vegene i Nord-Norge ligger klemt mellom hav og fjell. Det er bratt og ulendt og risikoen for snøskred eller fare for skred en naturlig del av vinteren.

I Nord-Norge eksisterer det ofte ingen reelle omkjøringsmuligheter, og når en veg må stenges på grunn av snøskred eller fare for skred, får dette ofte store konsekvenser for mange lokalsamfunn.

– Det er aldri en lett beslutning å ta når man må stenge en veg som samfunnet er avhengig av for å fungere. Derfor er det viktig at beslutningsgrunnlaget er så godt som mulig, og her kan brøytebilsjåførene bidra med sin lokalkunnskap, forklarer Ole-André Helgaas til vegnett.no.

Han er geolog i Statens vegvesen, sitter i Nasjonalt skredforum og er en av Vegvesenets fremste eksperter på snøskred.

Viktige rådgivere

Over hele landet har Vegvesenet en rekke med byggeledere. Disse byggelederne har ansvaret for drift og vedlikehold på alle riks- og fylkesveger innenfor sitt område, og i dette ligger også ansvaret for å vurdere om en veg skal stenges ved skredfare.

Dette er et stort ansvar og ofte kan det være en vanskelig avgjørelse. For å ta gode beslutninger vil byggeleder derfor ofte støtte seg på råd både fra Vegvesenets skredsakkyndige geologer og brøytemannskapene.

Kurses i skredvurdering

For å sette brøytebilsjåførene i stand til å gi de gode rådene, kurses de jevnlig av geologene i Statens vegvesen. Gjennom to dager kurses de i skredtyper, skredvarsling, vurdering av skred, meteorologi, beredskap og, skulle uhellet være ute, søk og redning

– Slike skredkurs er en viktig arena for oppdatering av siste fagnytt rundt skredvarsling og vurdering av skredfare, forklarer Helgaas.

På disse kursene deltar både sylferske og erfarne brøytbilsjåfører, sammen med de lokale byggelederne i Vegvesenet. Sammen får de da et felles grunnlag for å forstå hva som ligger bak en beslutning om å stenge en veg, og hva som skal til for at den kan åpnes igjen.

Unik lokalkunnskap

Dag og natt, uansett vær, patruljerer brøytemannskapene sine vegstrekninger. Ingen kjenner vegen like godt som den lokale brøytebilsjåfør, og fra førersetet følger de utviklingen fra dag til dag, og kan observere endringer over tid.

– Brøytebilsjåførene er der ute i virkeligheten og opplever dette med skred. De skal være våre øyne ute på vegene, slik at vi får stengt vegen til rett tid, og ikke minst åpnet den igjen så raskt som mulig, sier Helgaas.

Geologene i Statens vegvesen overvåker skredsituasjonen gjennom hele vinteren, men i en landsdel med store avstander er det en utfordring å være på rett sted til enhver tid.

– For å sørge for sikkerheten til de som ferdes på vegen og samtidig ivareta fremkommeligheten samfunnet krever, er vi helt avhengig av at brøytesjåførene inngår i grunnberedskapen og bidrar med relevant informasjon, sier Helgaas.

Snøskred – en del av hverdagen

Langs fylkes- og riksvegene i Nord-Norge er det registrert over 600 skredpunkter – og det blir stadig flere av dem. Mange av de verste strekningene er allerede sikret med fysiske tiltak som tunneler, skredoverbygg og skredvoller, men ifølge Helgaas er det helt urealistisk å tenke seg at vi skal bygge oss ut av problemet.

– Vi må erkjenne at vi bor i et alpint landskap, og at vegene våre derfor nødvendigvis må gå langs fjell. Det er helt urealistisk at vi skal klare å sikre alle disse områdene med fysiske tiltak. Derfor vil vurdering av snøskredfare og håndtering av snøskred alltid være viktig, sier Helgaas vegnett.no.