Vegvesenet slår tilbake mot YTF-anklager

– Det finnes ikke belegg for å påstå at sikkerheten på norske veier stadig blir dårligere, sier Even K Sund i Statens vegvesen.

Forrige uke gikk Svein Furøy i Yrkestrafikkforbundet (YTF) ut med en pressemelding hvor de ga uttrykk for at sikkerheten på veiene blir stadig dårligere, og at Vegvesenet svikter på vintervedlikehold.

Even K Sund i Statens vegvesen kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Tvert imot så viser statistikken at antall drepte og hardt skadde heldigvis har en stadig nedadgående trend, og at Norge er blant de land i verden som har lavest antall trafikkdrepte sett i forhold til antall innbyggere. Foreløpige tall fra SSB viser at 123 personer ble drept i vegtrafikkulykker i 2015. Dette er det laveste tallet siden 1947. Statens vegvesen arbeider etter en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken (nullvisjonen), sier han.

– Det er ikke riktig at en stor del av de som omkommer i trafikken forulykker på glatt veg. Analyser viser at vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å ha vært medvirkende faktor i 16 % av dødsulykkene i tiårsperioden 2005 – 2014. (Statens vegvesens rapporter nr. 396 Dybdeanalyser av dødsulykkene i vegtrafikken 2014), legger han til.

Sund understreker at Vinterdrift har høy prioritet, og for kontraktene som har blitt fornyet 2013 og senere, er det innført krav om høyere standard etter retningslinjer gitt i den nyeste versjonen av Standard for drift og vedlikehold (R610).

Etter politisk beslutning ble all produksjonsvirksomhet i Statens vegvesen inkludert vinterdrift, skilt ut fra Statens vegvesen i et eget aksjeselskap (Mesta as) og samtidig konkurranseutsatt i 2003.

– Vinterdriften styres ut fra krav gitt i Statens vegvesens håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger samt krav i driftskontraktene. Det er krav til godkjente føreforhold i ulike vinterdriftsklasser, samt krav til innsats ved værhendelser som entreprenørene må oppfylle. Det er krav til maksimal syklustid for brøyting og strøing. Det er også krav til preventiv strøing og tidskrav for når godkjente føreforhold skal være gjenopprettet etter værhendelse, forteller han.

– Det er ikke riktig at entreprenørene har fast pris for vinterdriften. De får oppgjør som er avhengig av faktisk innsats i vinterdriften. Det er også et system for økonomiske sanksjoner som benyttes når entreprenørene ikke oppfyller kravene i kontrakten, avslutter Sund.