Les Byggeindustrien digitalt
Utilbørlig fordel
Situasjoner der egen vinning oppnås etter press og påvirkning går i undersøkelsen betegnelsen «utilbørlig fordel».
Dette kan for eksempel være kameraderi, favorisering, omgåelse av regelverk eller rutiner, vennetjenester, mottak av gaver, representasjon og reiser, maktmisbruk, misligheter eller mottak av penger.
Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier det er viktig å ta lærdom av korrupsjonssaken som har rystet Drammen de siste ukene. To byggesaksbehandlere i Drammen er varetektsfengslet og siktet for grov korrupsjon, og en rekke utbyggere kommer etter.
– Det er en sørgelig sak, men når den først er avdekket må vi se hva vi kan lære. Selv om det er en enkelthendelse, kan den si noe om hva man bør være oppmerksomme på, sier Søreide.
Hun sier saken kan bidra til debatt om hvordan ulike beslutninger blir tatt i Kommune-Norge.
– Både innbyggere og beslutningstakere må være våkne for slike problemer. Det er også viktig å poengtere at det er mange typer utilbørlig påvirkning som ikke nødvendigvis er korrupsjon. Det er mange gråsoner som ikke omfattes av straffeloven, men som likevel er galt, sier hun.
Korrupsjon i straffeloven
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som
a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller
b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag.
Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.
Mer utbredt
Det er lite data på hvor utbredt korrupsjon er i Norge, men en undersøkelse Verdensbanken har gjort blant 130.000 firmaer i 135 land viser at bestikkelser i byggesektoren er spesielt utbredt.
– Byggesaker er ofte forbundet med mye penger. Små justeringer i anbudskriterier kan avgjøre hvilken bedrift som får bygge motorvei, sykehus eller andre store prosjekter. Betalingsvilje fra utbygger for å få til endringer kan derfor være stor, sier Søreide, og legger til:
– I tillegg er byggeprosjekter ofte store og komplekse, og uventede utfordringer dukker opp. Behovet for endringer underveis kan utnyttes til noens fordel og beslutningsprosedyrer kan manipuleres.
Ifølge Transparency International Norge ble 24 personer dømt for kommunal korrupsjon mellom 2003 og 2013. Det er lite sammenlignet med mange andre land, men generalsekretær Guro Slettemark frykter at det foregår mer korrupsjon enn vi liker å tro.
– Det er en utbredt oppfatning at vi ikke har korrupsjon her i landet. Det henger sammen med at få opplever bestikkelser som en del av hverdagen, og det er en styrke i samfunnet. Likevel kan korrupsjon skje på andre måter, for eksempel gjennom vennetjenester og favorisering, sier hun.
Søreide er enig i at problemet må tas mer på alvor.
– Vi er litt bortskjemte fordi det meste fungerer godt i Norge. Noen ganger resulterer det i litt for avslappede kontroller. Vi regner med at alt er i orden, men slik er det ikke alltid, sier hun.
Store fristelser
Transparency International Norge og KS har jobbet med å kartlegge hvor det er størst mulighet for at korrupsjon oppstår. Den bekrefter at byggesektoren er spesielt utsatt.
– Det kommer av at næringen er veldig avhengig av myndighetssiden. Avgjørelsene kan bety mye i kroner og ører, og for utbyggeren kan det stå mye på spill. Dermed kan det være en stor fristelse å be om særbehandling, sier Slettemark.
Søreide ved NHH peker på at flere kriminelle aktører i byggebransjen øker risikoen for korrupsjon.
– Det er avdekket mye svart arbeid og organisert kriminalitet, og det ser ut til å være en vekker for politiet. De er blitt flinkere til å samarbeide med statlige institusjoner for å bekjempe utviklingen, sier hun.
Utsettes for press og påvirkning
En undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for KS svarer kommuneansatte selv at de ikke opplever korrupsjon i form av pengeytelser. En langt høyere andel oppgir imidlertid at de kjenner til, eller selv har vært utsatt for press og påvirkning.
4 av 10 oppgir at de kjenner til at noen i kommunen er tilbudt utilbørlige fordeler i ulike situasjoner siste år.
3 av 10 har selv blitt tilbudt dette siste år.
Mest vanlig er situasjoner knyttet til press om favorisering av enkeltpersoner/grupper, dernest omgåelse av regelverk.
– Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å si nøyaktig hvor utbredt korrupsjon er, men det er ingen tvil om at mange i kommunen opplever et stort press fra bedrifter og privatpersoner, sier spesialrådgiver Lise Spikkeland i KS.
Hun mener norske kommuner gjør mye for å unngå korrupsjon.
– Hele 85 prosent har et eget regelverk mot korrupsjon, og 8 av 10 sier de har gjort tiltak for forhindre korrupsjon det siste året. Mange har også deltatt i nettverkene våre med korrupsjon som tema, sier hun, og legger til:
– Likevel er dette et område som krever kontinuerlig oppmerksomhet. Vi må snakke høyere om det, og erkjenne at det kan skje. Deretter må vi kartlegge hvilke kommunale sektorer som kan være mest utsatt, og se hvilke tiltak vi kan gjøre.
Viktig med åpenhet
Søreide sier kommunene reduserer risikoen for korrupsjon ved å sørge for grundige regnskap, trygge varslingskanaler og at kontrollutvalgene gjør jobben de skal. Hun anbefaler også bruk av kontraktsformer som plasserer ansvar, slik at insentivene til korrupsjon og annen juks reduseres.
– Det er også viktig at det er flere enn en person som jobber med sakene, og det legges til rette for intern og ekstern kontroll. I tillegg bør kommunene tillate innsyn i kontrakter og beslutninger. Det signaliserer til innbyggerne at de kan ha tillit til politikere og byråkratiske prosesser. Der har dessverre mange kommuner et stykke å gå, sier hun.