Mulig løsning nytt regjeringskvartal. Ill. Nordic — Office of Architecture

Senterpartiet vil bygge nytt regjeringskvartal med norsk arbeidskraft og norske materialer

I starten av desember flagget Senterpartiet at de ønsker å sikre norske leverandører til utbyggingen av det nye regjeringskvartalet. Nå har de fremmet et forslag i Stortinget om å bygge nytt regjeringskvartal med norsk arbeidskraft og norske materialer.

I et såkalt Dokument 8-forslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Heidi Greni og Trygve Slagsvold Vedum fra Septerparet bes det om at Stortinget skal be regjeringen om å sørge for at anbudskriteriene i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen.

– Nytt regjeringskvartal er anslått til å koste 15-16 milliarder kroner. Senterpartiet har foreslått at anbudskriteriene for dette prosjektet legges opp på en slik måte at norske bedrifter er i stand til å vinne anbudskonkurranser for å levere materialer og arbeidskraft. Det er mulig hvis vi legger mer vekt på kriterier som norsk byggeskikk, innovasjon eller gode lønns- og arbeidsvilkår i stedet for å rendyrke pris som et kriterium. Dette er god samfunnsøkonomisk politikk fordi vi ser at bygg og anlegg er den bransjen der

Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

arbeidsledigheten vokser mest nå, sier Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

Dokument 8-forslaget ble levert 20. januar i år og er nå under behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget. Det er varslet høring om saken 3. mars og endelig avgjørelse fra komiteen kommer 12. april.

I forslaget skriver de tre representantene blant annet:
– Arbeidet med å bygge et nytt regjeringskvartal er i gang. Prosjektet er foreløpig estimert til å ha en totalkostnad på omtrent 15–16 mrd. kroner. Samtidig opplever norsk økonomi en nedkjøling, og mange arbeidsplasser er gått tapt i privat sektor. Forslagsstillerne mener at det offentlige bør legge føringer i prosessen med å bygge et nytt regjeringskvartal som gjør det lettere for norske bedrifter å vinne anbud. Det vil ha en samfunnsøkonomisk positiv effekt om byggingen av nytt regjeringskvartal innebærer at det benyttes stor grad av norske byggematerialer og norsk arbeidskraft. Et offentlig innkjøp i størrelsesorden 15–16 mrd. kroner vil kunne generere mange arbeidsplasser i privat sektor i Norge dersom anbudskriteriene utformes på en slik måte at norsk næringsliv er i stand til å vinne anbud om materialleveranser og tilbud om arbeidskraft.»

Det er Statsbygg som har ansvar for å gjennomføre utbyggingen på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Forslagsstillerne peker også på at det gjennom prosjektet bør legges inn kriterier for anskaffelsene som gjør det lettere for norsk næringsliv å konkurrere om anbudene, både når det gjelder leveranser av byggematerialer og arbeidskraft.

- På denne måten kan byggingen av nytt regjeringskvartal bidra til å beholde norske arbeidsplasser, øke norsk verdiskaping og øke kompetansen i norsk næringsliv.

Forslagsstillerne viser til at arbeidsledigheten i Norge er stigende og at norsk økonomi er i ferd med å kjøles ned som følge av lav oljepris og lavere aktivitet i oljebransjen. Mange av arbeidsplassene som nå forsvinner, er i privat sektor. Oljebransjen, men også tilhørende leverandørindustri og relaterte bransjer som transport, hotell- og restaurantvirksomhet, er rammet. I perioder med nedgang i økonomien kan det offentlige på ulike måter bidra til å dempe fallet, skriver de.

De skriver i forslaget at Stortinget tidligere har lagt kriterier for store investeringer som har vært vellykket både fordi det har bidratt til utvikling av norsk næringsliv og fordi det har gitt flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

- I forbindelse med utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen ble det satt kriterier om at hovedflyplassen skulle stå som et eksempel på god norsk byggeskikk. Dette ble vedtatt i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 1 (1992–1993)). Under byggingen av operaen i Bjørvika ble norsk stein valgt bort til fordel for italiensk marmor. I dette anbudet hadde tildelingskriteriene stor vekt på pris, og det lå ikke kriterier inne som gjorde det lettere for norsk næringsliv å vinne anbudet. At pris ble så avgjørende, var et resultat av at Stortingets merknader tilsa at prishensyn skulle tillegges mest vekt i anbudsprosessen. Det er grunn til å anta at en annen utforming av anbudskriteriene kunne gjort den norske steinen mer konkurransedyktig i anbudet. Forslagsstillerne mener at det derfor er viktig at debatten om hvilke anbudskriterier som skal legges til grunn i prosjektet nytt regjeringskvartal, starter tidligst mulig, slik at prosjektet gjennomføres på en mest mulig samfunnstjenlig måte. Forslagsstillerne mener derfor at Stortinget allerede nå bør gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen. Slike kriterier kan eksempelvis være knyttet til materialvalg, at bygningene skal ivareta norsk byggetradisjon og krav til innovasjon eller arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, utdyper de i forslaget.

Les hele forslaget her