Les Byggeindustrien digitalt
Det koker i anleggsbransjen etter at Skanska slapp nyheten om at mellom 70 og 110 anleggsarbeidere må sies opp.
Nå mener Senterpartiet at regjeringen må ta grep for å sikre norske anleggsarbeidsplasser. Regjeringen må prioritere å gi flere anbud til norske bedrifter, mener Senterpartiet.
– Nå er den norske økonomien inne i en tøff periode. Mange bedrifter trenger oppdrag og stadig flere blir arbeidsledige. Samtidig vet vi at det offentlige gjør anskaffelser på om lag 450 milliarder i året. Da må vi som er politikere sørge for at flere anbud går til norske bedrifter slik at mer av midlene blir brukt til å skape verdier i Norge, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
Dro på frierferd til Europa
Det står i sterk kontrast til hva partikollega og daværende samferdselsminister Marit Arnstad sa til Byggeindustrien i 2013.
Også den gangen var temperaturen i debatten om norske versus utenlandske entreprenører skyhøy, spesielt etter at Arnstad selv dro til Leipzig for å presentere kommende prosjekter i Nasjonal transportplan for en internasjonal entreprenørbransje.
Målet med reisen var å skape større konkurranse om de norske anleggsprosjektene.
– Siden vi er i Leipzig i forbindelse med International Transport Forums årlige konferanse, er dette en god anledning til å møte internasjonal bransje. Det er viktig å legge til rette for både utenlandske og norske aktører i det norske anleggsmarkedet, sa Marit Arnstad til regjeringen.no i mai 2013.
Mente utenlandske entreprenører skjerpet konkurransen
Måneden etter gikk den østerrikske entreprenøren Alpine Bau, som hadde flere storkontrakter i Norge, konkurs. Men heller ikke Alpine Bau-konkursen endret synet på utenlandske entreprenører i det norske markedet.
I et intervju med Byggeindustrien i begynnelsen av juli 2013 sa Marit Arnstad sa følgende:
– Utenlandske entreprenører vil bidra til å styrke kompetansen og skjerpe konkurransen. Transportetatene vil derfor fortsatt legge til rette for at utenlandske selskaper skal komme hit.
EØS-forpliktelser
Arnstad påpekte samtidig at byggherresiden var forpliktet til å følge regelverket om anbudskonkurranser i EØS-avtalen.
– Det vil bli stilt krav både til norske og utenlandske entreprenører, men det er ikke adgang til å stille strengere krav til å dokumentere økonomi hos utenlandske entreprenører enn det som stilles til norske, sa Arnstad videre.
Sp: - Handlignsrom i EØS
I dag er også EØS-tonen en annen fra partiet. I pressemeldingen går det frem at Sp-leder Vedum er kritisk til at regjeringen ikke utnytter handlingsrommet som ligger i EØS-avtalens anbudsregime.
– På grunn av EØS-avtalen er det offentlige forpliktet til å legge ut store prosjekter på anbud i hele Europa. Senterpartiet mener at så lenge vi er medlemmer av EØS må vi bruke handlingsrommet for å sikre at kontrakter går til norske bedrifter framfor utenlandske. Regjeringen har lagt frem en tiltakspakke mot arbeidsledighet på fire milliarder kroner, men bruker ikke handlingsrommet godt nok for at de 450 milliardene vi bruker på offentlige innkjøp skal komme norske bedrifter mer til gode, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i pressemeldingen stortingsgruppa i partiet sendte ut fredag.
Sp: – Endret økonomisk situasjon
Byggeindustrien har spurt Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum om hva som har endret seg siden partiets egen samferdselsminister dro på frierferd til Europa for å lokke utenlandske entreprenører til Norge. Slik svarer Vedum:
– I disse årene var det en annen økonomisk situasjon i Norge. Det var et stramt arbeidsmarked, den norske økonomien var stabil og vi opplevde mangel på fagpersonell for å fylle opp alle oppdragene som var. Samtidig hadde regjeringen store ambisjoner om utbygging av vei og bane. Nå er vi i en annen tid hvor det er vanskeligere tider i norsk økonomi, økende arbeidsledighet og spesielle utfordringer knyttet til bygg og annleggsbransjen. Da må politikken formes der etter, skriver Vedum i en e-post til Byggeindustrien.
– Hvorfor var dere ikke like villige til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen den gangen til å sikre norske entreprenører kontrakter som nå?
– Vi var like villige da, som nå. Vi har ved anledninger gjort nettopp slike grep tidligere. Det ene var da Gardermoen skulle bygges, da det ble stilt krav til norsk byggeskikk. Vi delte og opp store prosjekter i flere anbud, slik at vi sikret konkurranse samtidig som norsk næringsliv kunne være med. Det ble gjort under den rødgrønne regjeringen fks. I prosjektet E6 Gardermoen – Kolomoen, da det ble bestemt at det skulle brukes tre ved bygging av broene. Dette var blant annet det som gjorde at Moelven kunne være med i anbudet. Vi satte og av forskningsmidler, både i Landsbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet, som finansierte utvikling av teknikken som gjorde at Mjøsbrua nå kan bygges av tre. Dette er et prosjekt på mange milliarder kroner, som gjør at norske næringsliv har utviklet kunnskap som gjør at de kan være med i anbudsprosessen.
- Kontraktstrategi er problemet
– Burde dere den gangen dere hadde samferdselsministeren satset mer på de norske entreprenørene?
– Vi satset stort på norske entreprenører den gang vi satt i samferdselsdepartementet. Utfordringen er ikke at det finnes en konkurranse mellom norske og utenlandske aktører. Utfordringen er heller ikke at de utenlandske av og til vinner et anbud. Utfordringen er at kontraktstrategiene utformes på en slik måte at norske aktører ikke får reell mulighet til å delta konkurransen. At man skal bygge sammenhengende er ikke til hinder for at kontrakter utformes på en slik måte at også de norske kan delta i anbud. Det nye veiselskapet og Statens vegvesen har en svært viktig oppgave i å ivareta dette i utbyggingene som ligger foran oss, skriver Vedum.