– Kontrakter på fire milliarder kroner er i overkant av hva vi synes er interessant, både med tanke på risiko og gjennomføringskapasitet, sa konsernsjef Arne Giske til Byggeindustrien nylig.
Han understreket at dersom dette blir den nye hverdagen, så vil Veidekke sjelden kunne ta disse alene, men må gå veien om joint ventures.
– Har dere diskutert dette med myndighetene?
– Ja, vi har gitt signaler om hva vi mener de norske aktørene som enkeltenheter kan håndtere. Den største jobben som hittil er delt ut er på 2,3 milliarder kroner. Det er greit, men fire milliarder er ikke bare greit, svarte Giske.
Tøff markedssituasjon
Det er ingen tvil om at de norske entreprenører allerede har merket den nye kontraktstrategien til offentlige byggherrer. På landets største samferdselsprosjekt Follobanen er det ingen av de store kontraktene som har gått til norske entreprenører.
Denne uka varslet Skanska at de vil si opp mellom 70 og 110 ansatte på grunn av ordretørke på anleggssiden. De flagget også at satsingen på lærlinger kan stå for fall dersom byggherrene ikke legger mer vekt på fagkompetanse i sine kontrakter.
I et intervju med Byggeindustrien nylig sa Skanska Norge-direktør Ståle Rød at han kjenner seg igjen i bekymringene, men at situasjonen er litt annerledes for dem siden de kan hente ressurser fra andre deler av det store entreprenørkonsernet.
«Skreddersydd for utenlandske selskaper»
Nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, sier til NRK at offentlige byggherrer nå legger opp til en kontraktssituasjon som «mer eller mindre er skreddersydd for utenlandske selskaper».
Han får støtte av BNL-sjef Jon Sandnes.
- Samtidig som vi har økt arbeidsledighet i bygg og anlegg, så går anbudskontraktene til utenlandske selskaper fordi kontraktene rett og slett er for store for norske aktører. De blir diskvalifiserte allerede før start, sier Sandnes.
– Nå må regjeringen bruke regelverket som er og lage kontrakter som gjør at norske aktører kan være med i konkurransen. Det blir fortsatt like mye vei og jernbane, legger han til NRK.
Sandnes frykter at kontraktstrategien vil føre til økt arbeidsledighet og færre skatteinntekter i en allerede vanskelig tid for norske bedrifter og arbeidstakere.
Solvik-Olsen ikke urolig
Torsdag fortalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Byggeindustrien at han ikke deler næringens fremtidsuro, og at det er norske entreprenører som får flest anleggskontrakter.
- Vi er svært opptatt av at det norske entreprenørmiljøet skal videreutvikles og blomstre. Vi trenger både store og små aktører som utfyller hverandre og dekker ulike behov. La meg derfor minne om at majoriteten av anleggskontrakter går til norske aktører, og at vi etter regjeringsskiftet har diskutert denne tematikken grundig med våre etater, sa samferdselsministeren.
Han minner også om at samferdselsprosjekter fortsatt er et viktig motkonjunkturtiltak, og at en svak krone har styrket norske entreprenørers konkurransekraft.