Knallhard konkurransesituasjon i anlegg - nå må samfunnet våkne

Det norske anleggsmarkedet er nå på et historisk høyt nivå, med omfattende vei- og baneutbygging. Det betyr likevel ikke at det er kremtider for anleggsentreprenørene. Konkurransen er knallhard og det er overkapasitet i markedet - ikke minst på grunn av at utenlandske aktører finner det norske markedet interessant.

Tirsdag ble det kjent at Skanska ser seg nødt til å si opp mellom 70-110 arbeidere i sin anleggsavdeling. Denne avdelingen teller totalt 650 ansatte, så det er ingen tvil om at dette er dramatisk for en av landets aller største entreprenører. Mange av disse har vært permittert i lang tid, og når man ikke får inn nye oppdrag er det ingen vei utenom nedbemanning. Vi i Byggeindustrien har tidligere i vinter skrevet om at også flere av de andre store anleggsentreprenørene har vært nødt til å se på permitteringer blant sine ansatte.

De som da peker på at konkurransen er for dårlig i det norske markedet, og at det er nødvending å hente inn aktører også fra utlandet for å få nok tilbydere, bør se nærmere på situasjonen vi nå befinner oss i. Det er helt klart stort trykk i markedet, men konkurransen er tøffere enn på lang tid. Aktørene har selvsagt rustet seg opp for å møte de varslede økte investeringene innen infrastruktur i Norge. I tillegg har antall utenlandske aktører økt, og de kommer fra store deler av Europa. Den siste tiden har vi spesielt sett at spanske og italienske aktører har kommet tungt på banen, som har sikret seg veiutbygginger, og ikke minst selvsagt alle EPC-kontraktene på Follobaneprosjektet til mange milliarder kroner.

Med så mange aktører, og en så stor andel utenlandske entreprenører, vil dette selvsagt påvirke markedet, og vi ser at norske selskaper en rekke steder ikke når opp. Når pris teller så mye i vurderingskriteriene, viser det seg at det blir utfordrende for flere av de norske å vinne frem.

Det er derfor helt klart viktig at myndighetene når tar inn over seg det som er i ferd med å skje. Det er langt fra sikkert at Skanska vil bli de eneste som ser seg nødt til å nedbemanne. I dagens situasjon, med økende arbeidsledighet innen olje og gass, vil det selvsagt det være meget uheldig og spesielt om vi må ty til oppsigelser også innen anleggsbransjen. En bransje som selvsagt må brukes til å holde oppe sysselsettingen gjennom de økte investeringene vi nå ser. Det påvirker naturligvis den norske sysselsetting og verdiskapning om oppdrag forsvinner ut av landet, og vi håper politikerne er klar over denne utviklingen.

Det er naturligvis strenge anbudsregler for de norske statlige byggherrene som bygger ut store kontakter – internasjonale aktører vil finne det norske markedet interessant – og vi er en del av et globalt marked. Det er likevel mulig å se på utviklingen og vurdere om enkelte justeringer bør gjøres for å sikre verdiskapingen i bygg- og anleggsnæringen, og da selvsagt også for hele det norske samfunnet. Det er ingen tvil om at en nedbemanning i den norske anleggsbransjen nå er meget spesielt og uheldig. Når solide norske virksomheter varsler at de ikke klarer å ta vare på den sterke fagkompetansen i et rekordmarked, burde dette være et varsku til myndighetene.

Fortsetter denne utviklingen vi nå ser kan det rett og slett være slik at den norske anleggsnæringen helt vil endre karakter og dermed føre at den solide fagkompetansen slik vi kjenner den i dag, står i fare for å forsvinne. Dette vil selvsagt ha mye å si for rekrutteringen inn i bransjen – og dette vil naturligvis også påvirke hvordan entreprenørene vil organisere seg.

Staten, som den største innkjøperen inne samferdselssektoren, har her et stort ansvar - det er de som styrer utviklingen og bestemmer hvilke kontraktsformer og kontraktspartnere de vil ha. Nå er det slik at mange kan bygge gode prosjekter, selvsagt også mange dyktige utenlandske aktører – men dette må da være et bevisst valg – og med den konsekvens at mange lokale virksomheter vil slite med å nå opp i konkurransen. Så kan man spørre seg om de norske har hatt det for godt og at de rett og slett ikke er gode eller konkurransedyktige nok – eller om det er konkurransevilkårene som ikke er helt som de burde. Utviklingen vil også styres av hvilken kontraktstrategi som velges av byggherrene. Man må rett og slett spørre seg hvilket marked man ønsker og hvordan samfunnets samlede ressurser skal brukes på en best mulig måte.