Høyesterett med prinsippvedtak om tomtestrid

Onsdag skal Høyesterett avgjøre hvor mye penger grunneieren har rett til å få for tomta.

Tomta, som hadde tilhørt familien til grunneieren i flere generasjoner, ble festet bort i 1950 på en 99 års kontrakt. Men i 2010 røk partene uenig om hvordan festeavgiften skulle reguleres, og fester framsatte krav om innløsning av tomta året etter.

Partene ble imidlertid heller ikke enige om prisen, og saken havnet i tingretten. I oktober 2012 fastslo Oslo tingrett at innløsingssummen skulle settes til 1.320.000 kroner. Bortfester ble også dømt til å betale tomtefesternes sakskostnader.

Det var bortfester slett ikke fornøyd med. Ifølge ham finnes det utbyggere som er villige til å betale mellom 10 og 15 millioner for tomta.

Den norske loven om innløsing av tomtefeste er derfor i strid med Den europeiske menneskerettskommisjonens paragrafer om beskyttelse av privat eiendomsrett, mener bortfester.

Saken ble anket til lagmannsretten, som kom til samme resultat. Men retten satte verdien på eiendommen noe høyere, noe som i sin tur økte innløsningssummen med 200.000 kroner til drøyt 1,5 millioner kroner.

Retten la blant annet til grunn at ved nærmest evigvarende festekontrakter er grunneierens økonomiske interesse i tomten i realiteten bare festeavgiften.

Bortfester anket saken videre til Høyesterett, som dermed skal fatte et prinsipielt vedtak i saken.