Mot en ny tid for jernbanen i Norge

Avviklingen av Jernbaneverket skjer med virkning fra 1. januar 2017. Samtidig opprettes to nye virksomheter som skal viderebringe Jernbaneverkets funksjoner. For det første opprettes Jernbanedirektoratet, som skal drive strategisk utvikling av togtilbud, utrede fremtidige transportbehov og koordinere togtransport med andre transportformer. De skal dessuten få ansvar med å konkurranseutsette persontogtrafikken. Dagens jernbanedirektør Elisabeth Enger går 31. 12. 2016 av fra sin nåværende stilling og går over i rollen som direktør for det nye Jernbanedirektoratet.

Den andre nye virksomheten, som for nå kalles jernbaneinfrastrukturforetaket, blir et helt nytt statseid foretak som skal jobbe operativt. Det skal eies av Samferdselsdepartementet og skal forvalte, drifte og vedlikeholde eksisterende infrastruktur og ikke minst skal de planlegge og bygge ut ny infrastruktur. De skal kort og godt få ansvar for å tilby en fungerende jernbaneinfrastruktur. Foretaket skal også overta eierskapet til ROM Eiendom fra NSB.

Det er ingen tvil om at dette vil bli en stor forandring for alle de involverte partene, men også for samfunnet rundt jernbanesektoren. Dette inkludere selvsagt også byggenæringen som er en stor leverandør til både utbygging og drift av jernbanenettet. Næringen får nå helt nye organisasjoner å jobbe opp mot.

Mange har i lang tid etterspurt en effektivisering og mer stabile leveranser av togtjenester. En slik omorganisering vil selvsagt ikke gi oss bedre tjenester alene og over natten. En slik oppsplitting av Jernbaneverket vil likevel kunne vise seg å være en riktig vei å gå. Man kan nå forvente en mer effektiv organisasjon som jobber mer direkte og med kortere beslutningsveier – og ikke minst der hver organisasjon kan jobbe mer konkret med sine spesifikke oppgaver. Jernbaneverket er i dag en stor organisasjon med et bredt spekter av oppgaver som skal løses. Om dette skal bli en suksess er det selvsagt nødvending at tildeling av oppgaver følges av en tildeling av de nødvendige og riktige ressurser.

Dette grepet må selvsagt også ses i sammenheng med en konkurranseutsetting av togtilbudene. Nå skal mange flere leverandører kunne få mulighet til å tilby de reisende sine tjenester. Det skal bli spennende å se om denne konkurranseutsettingen vil trigge nye interessenter. Spørsmålet er om dette blir stort nok for de store utenlandske aktørene. Dette vil vi etter hvert få svar på, og det er slett ikke usannsynlig at NSB vil sitte igjen med de fleste linjene etter at alle strekningen er tildelt. De har allerede gode erfaringer å hente fra jobben de har gjort som tilbyder av tjenester på den konkurranseutsatte Gjøvikbanen gjennom flere år.