BNL om plan- og bygningsloven

Byggenæringens Landsforening (BNL) har skrevet brev til Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende høringsuttalelsen til endringene i plan- og bygningsloven. BNL skriver bl.a.:

Byggenæringens Landsforening BNL er den tredje største landsforening i NHO og representerer 12 bransjeforeninger som sysselsetter ca 50 000 personer og omsetter for ca 70 milliarder kroner pr år. Plan- og bygningsloven har stor betydning for våre medlemsbedrifter, og den har innflytelse på så vel sysselsetting som rammebetingelser. Dette gjelder både på planleggingsnivå og på byggesaksnivå. For våre medlemmer er det spesielt viktig med en forutsigbar og enkel byggesaksprosess. Forsinkelser og kompliserende elementer i byggesaksprosessen får store samfunnsmessige konsekvenser i form av økte kostnader. I lys av ovennevnte er vi derfor i hovedsak meget positive til de forslagene KRD fremmer i høringen. Vi har stor tro på at forslagene vil kunne legge til rette for kortere saksbehandlingstid og en enklere byggesaksprosess. Vi ser imidlertid også enkelte svakheter og behov for justeringer ved enkelte av forslagene. I det følgende kommenteres de enkelte kapitlene i høringsnotatet fortløpende. II TIDSFRISTER I BYGGESAKSBEHANDLINGEN 1. KOMMENTARER KNYTTET TIL ENDRINGENE I § 95 - 12-UKERS-FRISTEN Forslaget om en generell saksbehandlingsfrist på 12 uker er meget positivt, og vil gi en etterlengtet forutsigbarhet for byggenæringen. Når det gjelder departementets forslag om å knytte 12-ukers-fristen opp mot fullstendig søknad, står man fortsatt overfor store utfordringer med hensyn til oppfyllelse av dokumentasjonskravene. Hva som er en fullstendig søknad er i dag høyst uforutsigbart og varierer fra kommune til kommune. Departementet må legge fortsatt trykk på det arbeidet som er påbegynt med å standardisere dokumentasjonen i. I motsatt fall vil de positive effektene av innføring av tidsfrister bli færre. Rent konkret foreslår vi at 12-ukers fristen relateres til tilstrekkelig søknad, og ikke til fullstendig søknad. 12-ukersfristen må fra departementets side følges opp med konkrete tiltak for å måle saksbehandlingstid likt over hele landet. Departementets henvisning til at det er utviklet et system for registrering av tidsbruk, er lite relevant når bare 15-20 av landets kommuner bruker dette systemet. Vi forutsetter at departementet følger opp dette i forskrift til loven. Vi mener det må innføres en tidsfrist også for igangsettingstillatelse. Forslaget om at 12-ukers-fristen kun gjelder frem til det er gitt rammetillatelse kan føre til at man i den kommunale saksbehandlingen vil komme til å prioritere behandlingen av ramme-søknader på bekostning av igangsettings-søknader. Konsekvensen av dette blir redusert forutberegnelighet. Departementet sier selv at søknaden om igangsettingstillatelse ofte bare er en melding til kommunen om at tiltaket settes i gang. Innføring av en maksimalfrist på én uke for igangsettingstilatelse bør derfor være realistisk. Vi ber om at departementet vurderer innføring av en slik frist. Vi henstiller departementet om å revurdere forslaget til reglene om virkningen av fristoverskridelse. Vi mener at virkningen av fristoverskridelse primært bør være at tillatelse ansees som gitt, men har forståelse for at dette i første omgang vil kunne by på praktiske problemer i mange kommuner. Vi henstiller imidlertid om at departementet inntar en lovhjemmel om denne virkningen av fristoverskridelse, slik at man senere ikke trenger å Stortingsbehandle et slik forslag, hvis det skulle vise seg å være nødvendig å regulere dette i forskrift. Departementet foreslår selv en reduksjon i saksbehandlingsgebyret som virkning av fristoverskridelse. Denne virkningen av fristoverskridelse gir etter vår oppfatning et mindre incitament for kommunene til å overholde fristen enn ovennevnte virkning. Uansett er det for oss helt uholdbart at ordningen ikke vil iverksettes samtidig med de nye fristene, men over tid. Vi ber derfor om at departementet revurderer sitt forslag. 2. FORHÅNDSKONFERANSE Rent konkret foreslår vi at det bør foreligge oppgave over hvilket materiale som skal forelegges på forhåndskonferansen, og at kommunen utformer skriftlig referat, som godkjennes av tiltakshavers og kommunens representanter. Referatet bør inneholde oppgave over dokumentasjon som skal foreligge for at rammesøknaden skal være fullstendig. Vi mener det er riktig at forhåndskonferansen ikke skal ha bindende rettsvirkning. 3. KOMMENTARER KNYTTET TIL ENDRINGENE I § 95 b ENKLE TILTAK Vi er meget positive til den foreslåtte regelen om at enkle tiltak skal avgjøres innen 3 uker, mot dagens 4 ukers frist. Denne samordningen med tidsfristen for meldingssaker vil gjøre regelverket enklere å praktisere. 4. KOMMENTARER KNYTTET TIL ENDRINGENE I § 95 nr 2 FRIST FOR ANDRE MYNDIGHETERS UTTALELSE ELLER VEDTAK Vi legger til grunn at forslaget om innføring av en fire-ukers frist for andre myndigheters uttalelse gjelder både der tiltakshaver/ansvarlig søker og der kommunen sender saken over til andre myndigheter Dette ser vi meget positivt på. Vi støtter også forslaget om at ansvarlig søker/tiltakshaver nå skal innhente tillatelsene/uttalelsene fra andre myndigheter. Dette forutsetter imidlertid enhetlige dokumentasjonskrav fra myndighetenes side. Vi forutsetter at sektormyndighetene aksepterer den samme søknaden som grunnlag for kommunens behandling, slik at man ikke ender opp med dobbelt søknadsproduksjon. 5. FRIST FOR UTSTEDELSE AV FERDIGATTEST OG MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE Departementet foreslår en tidsfrist for utstedelse av midlertidig brukstillatelse på tre uker. Vår erfaring er at de mange kommuner i dag bruker vesentlig kortere tid på utstedelse av midlertidig brukstillatelse enn tre uker. Vi mener derfor at den foreslåtte fristen uansett er for lang. Kommuners praktisering av reglene om midlertidig brukstillatelse varierer veldig. Vi viser i den forbindelse spesielt til praksis i forbindelse med kravene til sluttkontroll. Vi vil be om at departementet foretar de nødvendige presiseringer i hva som ligger i begrepet kommunen finner det ubetenkelig. Vi viser i den forbindelse spesielt til praksis i forbindelse med kravene til sluttkontroll. Den mest hensiktsmessige løsningen for næringen ville være om alle formalia med hensyn til sluttkontrollen kunne være ferdigbehandlet før overtagelsestidspunktet, og at den midlertidige brukstillatelsen forelå på dette tidspunkt. Enhver ventetid fra et bygg er ferdigstilt til midlertidig brukstillatelse foreligger vil være kostbart. Uansett vil en ventetid på hele tre uker fra ferdigstillelse av et byggeprosjekt til overtagelse kan skje, være helt uakseptabelt for byggenæringen, og medfører store samfunnsøkonomiske tap. Vi har laget et raskt regnestykke som belyser rentekostnadene: Antatt gjennomsnittlig boligpris på 1.5 mill. kr og en rentefot på 7%. Årlig rente: 1,5 mill * 7% = 105.000 kr Rente i 3 uker: 105.000 kr * 3/52 = 6.057 kr. Årlig bygges 25.000 boliger. Samlet sum: 6.057 kr * 25.000 = 151.425.000 kr. Avrundet er dette 150 mill. kr. Det kan kalkuleres med omtrent samme beløp for næringsbygg, og man er da oppe i en totalkostnad på 300 mill. kr. Disse tallene belyser kun renteutgiftene. I tillegg kommer andre utgifter og ulemper i forbindelse med utsatt overtagelse. I tillegg til å gi de forannevnte presiseringer, foreslår vi at departementet vurderer en bestemmelse som automatisk (over disk) gir midlertidig brukstillatelse når tilfredsstillende sluttkontroll er foretatt og kontrollerklæring er mottatt av kommunen. Dette bør kombineres med en rett og plikt for kommunen til å varsle iverksettelse av tilsyn når det foreligger tvil om vilkårene for å få midlertidig brukstillatelse er oppfylt. Som følge av dette bør vurderingstemaet kommunen finner det ubetenkelig i § 99 nr 2 fjernes. 6. FRISTER I KLAGESAKSBEHANDLINGEN Vi støtter forslaget om en frist i klagesaksbehandlingen på 8 uker hos kommunen. Vi stiller oss imidlertid helt uforstående til hvorfor det ikke er foreslått noen tidsfrist for behandling av klagesaker hos Fylkesmannen i de tilfellene vedtaket ikke er gitt oppsettende virkning. Vi foreslår at departementet fastsetter en tidsfrist på 8 uker også her. III ENKLE TILTAK, MELDINGSSAKER, NABOVARSEL OG PROTESTER Vi støtter departementets forslag om å endre plan- og bygningslovens § 95b om enkle tiltak fremfor å utvide meldingsordningen. Vi ser positivt på de foreslåtte endringene med hensyn til fjerning av kravet til positivt nabosamtykke, objektivisering av kriteriene for bestemmelse av tiltakstype mv. Det er viktig at departementet følger opp kravene til dokumentasjon, som må bli mer entydige. Vi henstiller om at departementet i forskrift foretar en gjennomgang av reglene for brakkerigg, da det i dag er uklart hvilke tiltak som skal meldes og hvilke det skal søkes om. Forslaget om at tiltakshaver/ansvarlig søker skal være postkasse for naboprotester er etter vår oppfatning positivt. Det er imidlertid viktig at de nærmere reglene for dette fastsettes i forskrift. Vi støtter i den forbindelse forslaget om at naboene bør bli forelagt situasjonsplan og fasadetegninger. Man bør også i forskrift si noe om prosessen rundt naboprotester: Skal protestene sendes i kopi til kommunen; hvordan skal de eventuelt journalføres i kommunen (før man har noen byggesak) osv. IV ANSVAR OG KONTROLL 1. KONTROLLPLANEN Departementet foreslår at kommunen ikke lenger skal godkjenne kontrollplanen, men ved enkeltvedtak kunne kreve den endret dersom den finner det nødvendig. Dette er etter vår oppfatning en uheldig verken fugl eller fisk- løsning, som skaper uklarheter om hvorvidt kontrollplanen har en rettsvirkning eller ikke. Vi anbefaler departementet om heller å sløyfe kravet til kontrollplan, slik at den kun blir et internt styringsinstrument for søker. 2. OPPHØR AV SAMORDNERFUNKSJONEN MM Vi støtter forslagene om oppheving av funksjonen ansvarlig samordner, om at vedtak om lokal godkjenning ikke skal kunne påklages særskilt og endringene i reglene om tilbaketrekking av sentral godkjenning. 3. OPPFØLGING AV KONTROLLEN Vi viser her til de innledende undersøkelsene i evalueringsarbeidet, slik dette er rapportert til Norges forskningsråd fra prosjektet Bedre kontroll av byggevirksomheten en evaluering av kommunal iverksetting og byggeforetakenes endrede kontrollpraksis. Evalueringsprosjektet rapporterer om oppfølgings- og motivasjonsproblemer, og setter dette i sammenheng med at det i dag ikke er noen som etterspør kontrolldokumentasjonen. Sagt på en annen måte er det viktig at de som driver kontrollarbeidet blir sett for å beholde motivasjon og trykket i kontrollarbeidet. Det er således et savn at krav til kvalitetssikring ikke blir fulgt opp. I privatrettslige kontraktsforhold vil det normalt være en byggherre/kjøper som stiller krav til kvalitetssikring og følger opp leveransen. Det kommunale tilsynet fungerer enda ikke som en slik oppfølgende part. Så langt er det ikke etablert noen interessert mottager for bransjens egenkontroll av myndighetskrav. For å skape bedre kvalitet gjennom forbedret styring og kontroll, er det behov for virkemidler som kan forsterke tilsynsfunksjonen. I lys av dette vil vi be om at departementet utrede nye virkemidler (revisjonsordninger) i loven for å sikre oppfølging av kontrollvirksomheten. Revisjonsordninger kan etableres som frittstående virksomheter eller i tilknytning til ordninger for internt tilsyn i bransjene etter modell av allerede eksisterende kontrollordninger for produkter. Vi ser også dette som et viktig bidrag til stadig forbedring av foretakenes systemer. Med tilsynsordninger basert på revisjon, slik som etablerte revisjonsordninger innenfor regelverket for økonomistyring, vil sentrale myndigheter få som oppgave å påse at disse revisjonsordningene er hensiktsmessige i forhold til de resultatene som skal oppnås. 4. ØKT VEKT PÅ PROSJEKTSTYRINGEN Noen av de mest grunnleggende utfordringene for byggeprosjekter ligger i å få til samspillet mellom prosjektaktørene. Eksempler og foreløpige oppsummeringer i evalueringsarbeidet indikerer at prosjektsystemene, er bedre forstått og i større grad i aktivt bruk enn den systematikken som gjelder bedriftsomfattende kvalitetssystemer. Prosjektsystemene samler hjelpemidler for prosjektets styringsbehov. Dette kan typisk omfatte hensyn til kontraktskrav, intern kontroll og sikkerhet samt ulike former for miljøhensyn. Prosjektsystemene fremstår som foretakenes svar på å integrere ulike styringsbehov som prosjektet står overfor. Siden kvalitetsproblemene i hovedsak oppstår i grensesnitt mellom aktørene i byggeprosessen, vil vi tilrå at departementet i sterkere grad legger vekt på systematikken for prosjektstyring, som sentral kvalifikasjon for foretakene. I forlengelsen av dette vil dermed prosjektaktivitetene stå enda mer sentralt for tilsynsarbeidet. Vi vil foreslå følgende tiltak for nærmere vurdering av departementet: Fokuset på bedriftsomfattende foretakssystemer endres med mer vekt på systematikk for styring av prosjektaktivitetene og samspillet i byggeprosessen. Dette kan omfatte både kravene for fornying av sentral godkjenning og oppfølging av prosjektsystemene i tilsynsarbeidet til både sentrale myndigheter og kommunene. 5. MER VEKT PÅ MÅLRETTET FORBEDRINGSARBEID Bransjen er opptatt av at kontroll og dokumentasjon knyttes sammen med målrettet forbedring, og settes i sammenheng med risikoforhold i prosjektet. Dette innebærer også at det blir bedre kopling mellom kontroll av prosjektering og tilhørende kontroll av utførelse. Uten at dette har sammenheng med loven, vil vi foreslå et sterkere samarbeid mellom BE og bransjens organisasjoner om de konkrete byggskadene og kvalitetsproblemene som bransjen må løse. For å sikre at dokumentert kontroll fører til effektiv kvalitetsforbedring, bør en vurdere å sette tydeligere krav til innholdet av kontrollarbeidet. Dette betyr å konsentrere gjennomføring av dokumentert kontroll til avgrensete satsningsområder. Dette vil bidra til konkretisering av innholdet i kontrollen som kan føre til at gjennomføringen blir enklere og mer resultatorientert. Eksempelvis kan det tenkes koordinert innsats mellom bransje og myndigheter på kontroll/forbedring for ulike områder som plassering av bygg, brannsikkerhet osv. gjennomført som årlige kampanjer. Gjennom kompetanseheving forbedres evnen til å forebygge feil og skader, og dette bør kunne målrettes og følges opp fra både bransjen og myndighetenes side. V VARIGHETEN AV DISPENSASJONER Vi mener det er uheldig at en dispensasjon skal falle bort allerede etter tre år. Dispensasjoner har ofte en nær sammenheng med reguleringsplanen, som har en gyldighet i langt flere år. Vi foreslår derfor en regel om at dispensasjon etter §§ 7 og 88 faller bort etter 10 år. VI AREALBEGREP OG MÅLEREGLER En opprydding i arealbegrep og måleregler er etterlengtet. Det overordnede må være et mest mulig enhetlig system, med færrest mulig begreper. I den forbindelse foreslår vi bruksareal som hovedbegrep. Når det gjelder reglene om plassering av tiltak, støtter vi forslaget om å underlegge dette det ordinære ansvarssystemet i loven. Dette bør følges opp med en frist for kommunen til å angi grunnlaget for de oppmålingstekniske arbeidene. Når det gjelder utgangspunktet for oppmåling, bør dette i forskrift angis til å være måling fra grunnmur. VII DOKUMENTASJON Som nevnt overfor, er forutberegnelighet med hensyn til hva slags dokumentasjon som kreves av veldig stor viktighet for næringen. I dette arbeidet spiller ByggSøk-prosjektet en stor og viktig rolle, og vi forutsetter at departementet er innstilt på å foreta de nødvendige endringer i regelverket som ByggSøk måtte avdekke. Som et innspill til departementet for å forenkle dokumentasjonsprosessen, og samtidig tilrettelegge bedre for ByggSøk, foreslår vi å sløyfe kravene til underskrift på underlagsdokumentasjonen mot å kreve en erklæring fra ansvarlig søker om at de nødvendige dokumenter foreligger i utfylt og undertegnet stand uten at det er behov for innsendelse til kommunen. Dette kan gjelde så vel nabovarsel som søknad om ansvarsrett og kontrollplan. BNL håper ovennevnte vil bli lagt vekt i departementets videre arbeid med lovendringene, og ønsker lykke til videre med behandlingen.