Nydalsveien 28 besto opprinnelig av kun ett bygg som sto ferdig i 1941, men det er gjennom årtiene blitt bygget på i flere omganger slik at det nå består av seks etasjer. I nord ble det i 1962 bygget en ny sju etasjers fløy, de ytterligere seks etasjene som ble bygget på i 1970 ga denne fløyen med rette tilnavnet høyblokka.

Etter flere eierskifter ble det i 1998 vedtatt å bygge videre med to nye bygningskropper, bygg C i sør og bygg D i vest med et glasstak over det indre gårdsrommet. Avantor solgte bygget til Storebrand da det sto ferdig i 1999, men kjøpte det tilbake i 2014.

– Samtidig ble det besluttet å gjennomføre en betydelig eksteriør- og interiørmessig oppgradering, blant annet for å forberede bygget til et flerbrukerbygg, noe det ikke hadde vært tidligere, forteller prosjektdirektør Terje Løvold i Avantor.

Totalentreprenør, med en kontrakt på 195 millioner kroner eks. mva., er Betonmast Oslo. Nydalen Arkitektkontor har gitt det 22.000 kvadratmeter store prosjektet en ny utforming, mens Metropolis Arkitektur & Design har vært interiørarkitekter.

Rivende bydelsutvikling
Ragnvald Halset i Nydalen Arkitektkontor står bak flere av de større kontorbyggene for Avantor, men han kan også sin Nydalen historie om 160 års utvikling fra tungindustri langs Akerselva til en levende bydel i Nordre Aker. Fra den gang det var 1.500 industriarbeidsplasser på Spikerverket på begynnelsen av 1970-tallet, og da nedleggelsen av produksjonen ble spådd den dystre død for området.

Nå blomstrer Nydalen med over 23.000 daglige brukere; arbeidstakere, studenter og ikke minst beboere. Og flere ser det ut til å bli; det estimeres at det innen 2020 vil være over 30.000 personer direkte tilknyttet området.

Halset forteller at alle de fire byggene som nå utgjorde Nydalsveien 28, på slutten av 1990-tallet fikk doble, påhengte glassfasader i alle himmelretninger.

Symboltung arkitektur
– Nydalsveien 28, spesielt det opprinnelige midtbygget fra 1941 og høyblokka, er ikonisk for industriutviklingen i Nydalen. Det ble tegnet av de kjente arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas, og har et funksjonalistisk uttrykk. Vi ønsket å forenkle fasadene og få tilbake det gamle uttrykket, også i boksene som vendte mot sør i høyblokka. Det skulle være en maksimal stramhet og presisjon i fasaden. Det er brukt Ytong Multipor i store deler av fasadene, også i det kontrasterende mørke feltet i midtbygget. Multipor har fått en renessanse, og den har en isolasjonsevne som er nesten like god som ordinær isolasjon, forklarer Halset. Også bremmen øverst på høyblokka ble fjernet og ristene til kjølemaskinene ble «tettet» igjen med Multipor.

Betonmast Oslo hadde fysisk oppstart med å strippe og rive innvendige lettvegger i desember 2014. Alle tekniske installasjoner – lysarmatur, kabler, ventilasjonsaggregater og rørføringer skulle ut.

– Nye aggregater er etablert. De var fire eksisterende heiser, to av dem er fullstendig rehabilitert og det er satt inn fire helt nye, slik at antallet heiser nå er seks. Siden målet var en BREEAM-klassifisering ga det en del utfordringer med tanke på tilpasning av eksisterende bygningsmasse til bygningsfysiske løsninger som for eksempel kuldebroer. Det er også byttet ut 555 vinduer, forteller prosjektleder Guy Engvik i Betonmast Oslo.
Som det ofte er i store prosjekter med altomfattende tiltak og med en stram fremdrift, måtte det prosjekteres samtidig som rivingen pågikk.

– Vi hadde ikke landet alle løsninger da vi begynte å bygge opp igjen. Men vi visste allerede da vi startet at vi hadde leietakere som skulle inn i vidt forskjellige deler av bygget. At vi måtte gjøre klart og ferdigstille over et spredt område ga store logistikk-
utfordringer, alt av teknikk skulle fungere med innreguleringer selv om ikke alle arealer ennå var utleide, sier Engvik.

Selv om gårdsrommet var intakt og hadde et eksisterende og heldekkende glasstak, var atkomstsituasjonen fra gatenivået i øst langt fra optimal. Det er et storslagent gårdsrom som tidligere ikke syntes utenfra.

Ny inngang
– Grepet var å få kontakt med gatenivået gjennom bygget og inn til det store fellesarealet. Trappesituasjonen måtte også gjøres om, slik at det ble en raus og stor trapp fra gatenivået og ned til fellesarealet og kantina, forklarer Knut Kløvvik i Nydalen Arkitektkontor.

Det var viktig for arkitektene å få til en følelse av at brukerne kom inn i et indre gårdsrom.

– Derfor har alle de fire innvendige veggene forskjellige fasader. Høyblokka har aluminiumfasader innenfor glasstaket, mens det er lagt nye glasskledning i fasaden over glasstaket. Det eldste bygget har pussflater, mens bygget i vest har samme eikespilekledning som finnes i resepsjonen og i himlingen i baldakinen utenfor. Nå er det en miks av tegl, eikespiler, aluminiumkledning og perforerte gipsplater i de innvendige fasadene, sier Kløvvik.

– Det måtte derfor gjøres en del konstruktive inngrep i inngangspartiet. Det ble fjerning av dekker og vegger i bygget fra 1941 for å åpne for det nye inngangspartiet, og samtidig forsterke enkelte søyler og bjelker i det samme området, sier Engvik.

– De første leietakerne som har flyttet inn er Regus, SATS/Elixia, Nydalen Arkitektkontor, Brick og The Assessment Company. I tillegg har også vi valgt å flytte inn i her. Det er skrevet kontrakter med MAD Arkitekter, Novo Nordisk, Itera, Statnett og underholdningskonseptet Fangene på Fortet, basert på TV-serien med samme navn. Her kan hvem som helst komme innom å ta seg gjennom en rekke utfordringer i til sammen 45 forskjellige rom, opplyser Løvold.

– Det har vært hektisk, på det mest ekstreme var 150 personer til stede på byggeplassen. Avantor valgte underveis å ytterligere oppgradere, så det ble en del endringsarbeider. Men vi var aldri i tvil om at vi skulle greie å få ferdig så mye som vi gjorde til 1. oktober i fjor, avslutter Engvik.