Eier/byggherre lures i forhold til brannsikkerhet - ingen gjør noe for å endre på det

Brannsikkerhet i denne sammenhengen er en felles betegnelse for følgende anlegg/ forhold som samlet utgjør den nødvendige person og verdisikring i nye og eksisterende bygg:

· Brannalarmanlegg

· Sprinkleranlegg og andre automatiske slukkeanlegg

· Ledesystemer

· Nødlys

· Brannskillende konstruksjoner

· Branntetting

Det er brannstrategien som definerer hva som skal installeres/ivaretas og som henger sammen med branntegninger. Det er krav om obligatorisk uavhengig kontroll av brannstrategien, så alt er vel frem til dette punktet.

Feil og mangler oppstår fordi de prosjekterende og utførende ikke ivaretar disse funksjonskrav i detaljprosjekteringen og utførelsen. Det er denne svikten som blir belyst i denne artikkelen. I dag er det kun eiere som er klar over dette og som selv engasjerer uavhengig kontroll til å følge byggeprosjektet, som får forskriftsmessig brannsikkerhet med den nødvendige dokumentasjon.

Hvem er de involverte parter som burde gjøre noe mer/annet:

· Eier

· Totalentreprenør med underentreprenører

· DIBK

· Tilsynspersonell

· Forsikringsselskapene og FG - Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd

· Brannvesen

Eier

Eier er ansvarlig for at brannsikkerheten er forskriftsmessig og med den nødvendige dokumentasjon når bygget er i bruk. Alle disse krav fremgår av forebyggendeforskriften.

Mange eiere er fortsatt naive og tror at alt er i orden i nye bygg. Det er derfor viktig at denne problemstillingen blir omtalt så eiere forstår at de må kontrollere at alt er i orden FØR de tar over nye bygg.

Totalentreprenører og underentreprenører – vet de hva de holder på med?

De vet godt hva de holder på med i mange sammenhenger og gjør veldig mye bra.

Det er imidlertid i forhold til brannsikkerhet og TEK10 §2-1 og §2-2 som det syndes mot i de fleste prosjekter.

http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/2/

Det skal skriftlig dokumenteres at funksjonskrav er ivaretatt i prosjektering og utførelse.

Når dette ikke blir ivaretatt opptrer også foretakene i strid med sin sentrale godkjennelse. 3 forhold som er et alvorlig brudd i forhold til den sentrale godkjennelsen er:

· Feil i prosjektering eller utførelse som har vesentlig betydning for sikkerhet

· Fravær av kvalitetssikring eller svikt i kvalitetssikring

· Fravær av kontroll eller svikt i kontroll

Når slike alvorlige forhold oppstår er det naturlig å forvente at dette får konsekvenser for foretakene det gjelder. Dessverre er det ikke slik og derfor blir det ikke bedre.

Når fokus er på FDV for å få en ferdigattest er det i dag ikke noe som sikrer at eier får den denne dokumentasjonen.

Direktoratet for byggkvalitet - Dibk

Det er foretatt en forbedring fra 1. januar ved at flere av de branntekniske fagene er blitt egne områder i forbindelse med den sentrale godkjennelsen. Det er et skritt i riktig retning men i denne sammenhengen av liten betydning.

Den sentrale godkjennelse fås basert på en erklæring om at styringssystemet er dekkende. Dette er en viktig årsak til alle feil og mangler i byggeprosjekter. Foretakene har ikke eller bruker ikke de styringssystemene de har bekreftet å ha og bruker i virksomheten. Dagens praksis kan sammenlignes med at førerkort sendes i posten etter at biltilsynet har fått en bekreftelse på at vedkommende kjenner alle regler, har den nødvendige kjøreerfaring og ferdigheter til å ferdes i trafikken. Videre at det ikke gjennomføres kontroller på veien eller av bilene. Kun at det sendes inn erklæringer/bekreftelser fra sjåføren.

Foretak som skal ha en ISO sertifisering blir sertifisert når styringssystemet er revidert og funnet å være dekkende. Branntetting er det eneste fagfeltet innen brannsikkerhet som legger en ISO sertifisering til grunn for de foretak som skal være sertifisert. Dette er et fagfelt som i dag ikke er verdig en egen godkjennelseskode i forbindelse med sentral godkjennelse. Hvorfor stilles ikke et tilsvarende krav innen alle branntekniske fagfelt?

Det er et økt krav til formell kompetanse i forbindelse med sentral godkjennelse fra 1. januar. Dette bidrar ikke til å løse noen av problemene i denne artikkelen for den formelle kompetansen er ikke relevant i forhold til denne problemstillingen. En ISO sertifisering, eller tilsvarende nivå på styringssystemet, hadde løst dette på en mye bedre måte.

Dibk foretar tilsyn av foretakenes styringssystem og om det brukes, ikke om avsluttede prosjekter oppfyller de funksjonskrav som skulle vært ivaretatt. Mange av feilene oppdages først når en brann oppstår og det avdekkes at brannsikkerheten ikke var ivaretatt, som nylig i Nordregate.

Det er i dag en altfor høy terskel for å miste den sentrale godkjennelsen. Denne terskelen må senkes for at det skal være en mulig konsekvens ved å ikke opptre i tråd med forutsetningen for den sentrale godkjennelsen og ansvarserklæring.

Hvorfor krever ikke Dibk informasjon fra forsikringsselskapene hver gang det kommer krav i forhold til prosjektering og utførelse? Da kan det avdekkes om foretakene har brutt med forutsetningen for sin sentrale godkjennelse og dermed heller ikke har krav på forsikringsdekning. Bare det å informere markedet om en slik praksis ville hatt meget sterk påvirkning på samtlige aktører i markedet. Noen ville gått konkurs når forsikringsselskapet kom med sitt regresskrav men da ville det blitt ryddet opp i markedet. De som hadde hatt og brukt sitt styringssystem og hatt et uhell hadde ikke hatt noe å frykte.

Dibk baserer mye av sin tilsynsvirksomhet på kommunale tilsyn som ber om bistand. Da blir det vel bedre når tilsyn er et prioritert område?

Tilsyn – da oppdages vel dette?

Tilsynspersonell utfører tilsyn innen mange fag og kan ikke forventes å ha fagkompetanse. Når dette er tilfellet og det ikke kobles inn fagkompetanse ved tilsyn mister de mye av sin verdi i forhold til brannsikkerhet. Foretakene har ikke systemer som ivaretar funksjonskravene og dette avdekkes heller ikke ved tilsyn. Derfor blir tilsyn et systemtilsyn og liten grad noe som avdekker feil og mangler ved brannsikkerheten. Det blir beklageligvis i stedet en aksept for de som ikke har gode styringssystemer på at alt er i orden.

Tilsyn burde komme uanmeldt på byggeplasser på lik linje med kontroller i forhold til arbeidsmiljø etc. De måtte ha med seg fagkompetanse i forhold til de fag som skulle undersøkes. Hvis det ble avdekket at styringssystem eller det nødvendige produksjonsunderlag var til stede skulle arbeidet stoppes inntil dette var i orden.

Totalentreprenører ville da fått de økonomiske konsekvenser og ansvaret for å rydde opp i dette. I tillegg ville den oppmerksomhet dette fikk i media og fagmiljøet hatt en negativ effekt for foretakene.

Dette i sammenheng med etterfølgende oppmerksomhet fra Dibk hadde hatt en oppdragende effekt på en hel næring.

Forsikring og FG

Utenlandske forsikringsselskap har inngående fagkompetanse og følger opp byggeprosjektene til sine kunder. På den måten stilles de riktige spørsmål og krav når de kan ivaretas.

Norske forsikringsselskap håper at byggebransjen gjør slik det forventes av de i forhold til brannsikkerhet, selv om all informasjon viser det motsatte. Forsikringsselskapene bruker lite tid på å følge opp eier og være en rådgiver i forhold til brannsikkerhet.

De bruker derimot ressursene når skaden har oppstått og eier ikke kan dokumentere at alt i orden. Dette viser at eier sitter utsatt til om ikke alt er i orden og dokumentert.

Det som gjør dette enda verre i forhold til brannsikkerhet er at FG har sertifiseringsordning som er et tillegg til den sentrale godkjennelsen. Når denne fagsertifiseringen heller ikke bidrar til forskriftsmessig brannsikkerhet, bør vel snart noen reagere.

Brannvesen

Brannvesen har ikke noe ansvar i byggesak, men får merarbeidet med å mase på eier for å rette opp feil og mangler etter entreprenørene samt utarbeide den manglende dokumentasjon. I den grad dette i det hele tatt er mulig.

Hvis brannvesen prioriterte tilsyn iløpet av første år for alle relevante bygg ville eier tatt dette med entreprenørene i garantiperioden. Dette måtte også gjelde alle de leilighetsbygg som i dag i liten grad kontrolleres.

Det er en virksomhet som skulle åpne i Oslo i desember etter en ombygning og bruksendring. Brannvesenet tok en befaring når samsvarserklæringene kom inn til kommunen. Da ble det avdekket at brannsikkerheten ikke var i tråd med samsvarserklæringene og det ble ikke gitt noen midlertidig brukstillatelse. Det faktum at bygget fortsatt ikke er åpnet sier vel noe om at det var en riktig beslutning. Hva tenker andre eiere som har eller har hatt ombygnings prosjekter når de leser dette?

Konklusjon

De fleste nye bygg i dag har ikke forskriftsmessig brannsikkerhet med den tilhørende dokumentasjon. Dette gjelder trolig i samme utstrekning bygg som er rehabilitert eller hatt en større ombygning.

Mange forhold avdekkes etter at bygg er solgt og det skaper grunnlag for rettssaker og erstatning til kjøper. For en mangel som ikke skulle vært der. Derfor vil disse forholdene kunne få konsekvenser også selv om det ikke brenner.

Det eneste som er sikkert er at advokatene og rettsapparatet vil merke en økning i forhold til brannsikkerhet i tiden fremover. Ettersom flere våkner og kontrollere vil det resultere i tvister og reklamasjoner.

Brannsikkerhet kommer i fokus i 2016. De som er passive viser med det at de støtter opp under dagens praksis. Alle må begynne med seg selv og eget foretak, ikke rette fokus utover. Nye holdninger og adferd er det eneste som vil bidra til en forbedring. Det innebærer ikke at mange skal lære seg mye om brannsikkerhet. Det betyr at mange skal stille flere og riktige spørsmål og krav. Sist men ikke minst HVIS DET IKKE ER DOKUMENTERT – HVORDAN HA KONTROLL?