Endringene er at man nå får rettighetsbasert støtte til totaloppgradering av bolig dersom man oppnår en energistandard lik den for nybygg i 2015, noe lavere enn dagens Enovakrav. Støtten er på 100 000, noe som monner lite for en totaloppgradering opp til nybyggstandard.

- Så lenge man må gjøre alt på en gang for å få støtte, vil det fortsatt bli for dyrt til at folk flest kan benytte seg av tilskuddet, sier fagsansvarlig i ZERO Guro Nereng i en pressemelding.

Selv om man nå senker energikravene er ordningen innrettet slik at man fortsatt må gjøre en ambisiøs totalrenovering for å kunne få tilskudd. Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør gi tilskudd til enkelttiltak, som trinnvis utskifting av vinduer og ekstra isolasjon av vegger og tak.

- Vi frykter at mange fortsatt lar være å etterisolere når de først skifter kledning, fordi støtteordningen er for streng. Det er veldig mye energi som går tapt fordi det går minst 30 år til neste gang. Beregninger viser at et 70-tallshus som ikke gjør energitiltak men kun bytter til «vanlige» vinduer og kledning når fasaden oppgraderes over 30 år vil bruke mer enn 200 000 kWh mer enn om man hadde gått for tykkere isolasjon og mer energieffektive vinduer. Det tilsvarer driften av en elbil i 84 år, sier Nereng.

- Undersøkelser viser at folk flest ikke tar energieffektive valg når de pusser opp, og her kan det beste bli det godes fiende. Det er bedre at man gjør noe enn ingenting, og vi frykter at ordningen er så streng at de fleste fortsatt ikke tar energieffektive valg. Vi trenger en trinnvis løsning, slik at folk kan gjøre litt om gangen. Enova er nå rimelig tydelige på at de ikke ser på dette som sin oppgave, sier Nereng.

- Vår analyse av at støtte til enkeltvise enøktiltak bør ligge utenfor Enova, som et skattefradrag slik samarbeidspartiene har lovet, er bare mer aktuell. En slik ordning kan sikre et større volum av tiltak og økt oppslutning. Jeg håper politikerne vil se på skattefradragsløsningen en gang til.