Byggesaksskandalen i Drammen

To byggesaksbehandlere er nå siktet i korrupsjonssaken som er under opprulling i Drammen kommune. Omfanget på denne saken ser ut til å ha vært stort, og vil kunne få store konsekvenser både for kommunen selv og de som har benyttet seg av de siktedes tjenester.

Det er to ansatte, en kvinne og en mann, i byggesaksavdelingen i Drammen kommune som er siktet for grov korrupsjon i denne spesielle saken. Siktelsen går ut på at de to har mottatt penger eller ytelser for å innvilge byggesakssøknader. I stor grad ser dette nå ut til å omhandle saker om tillatelser til boliger for utleie. Det skal også ha blitt forfalsket underskrifter til ledende ansatte.

Denne praksisen skal ha pågått over en lengre tidsperiode og kan få store konsekvenser. Mange brukere synes nå å være urolige for om deres saker er omfattet av skandalen – de fleste selvsagt uten grunn. Men det er helt klart også mange som med god grunn nå burde sove litt dårligere om natten. En tiltakshaver har allerede stått frem og innrømmet å ha gjennomført utbetalinger for å få godkjent sin søknad.

Om opplysningene som er kommet frem så langt skulle medføre riktighet, er det utvilsomt langt flere som har syndet i denne saken og som vil kunne få et lite hyggelig etteroppgjør. I mange saker vil man kunne ende opp med et vedtak om rivning eller tilbakestilling av bygg til samme stand de opprinnelig hadde. Ettersom denne saken skal omfatte mange utleieleiligheter kan det føre til at en rekke personer etter hvert vil måtte flytte fra sine leide boliger.

Spørsmålet nå mange stiller seg er hvordan dette kunne skje. Her har, om opplysningene som er kommet frem stemmer, to personer med saksbehandlingsansvar over en lengre periode fått penger under bordet for å godkjenne søknader. Her burde flere varsellamper lyst underveis. Det er også kommet frem opplysninger som sier at det på et langt tidligere stadium kom frem opplysninger om uregelmessigheter rundt den kvinnelige ansatte, men saken ble lukket som en personalsak. Også andre har vært mistenksomme over praksisen som tydeligvis har funnet sted – men man har ikke kommet over opplysninger som har kunne ført til en avsløring lik den vi nå er vitne til.

Sannsynligvis er det nå flere kommuner som spør seg om det er mulig at noe slikt kan skje hos dem. I mange kommuner er det tette bekjentskaper og små forhold som kan åpne for slike muligheter under gitte forhold. Nå bør man se hva som kan gjøres for å unngå at slike skandaler skal kunne oppstå. Finnes det gode nok rutiner og systemer som forhindrer at man kan møte slike situasjoner? Tydeligvis gjør det ikke det. Vi kjenner ikke til praksisen rundt i de ulike kommunene, men det burde selvsagt være gode backup-løsninger og kontrollfunksjoner som skal fange opp slike situasjoner.

Uansett utfall av saken i Drammen, er dette en sak som burde tilsi at alle landets kommuner nå bør gå nærmere gjennom sine rutiner. Det er ofte snakk om store verdier i mange byggesøknadsprosesser – og fristelsen vil kunne være stor for tiltakshavere å kunne gi noen penger under bordet for å få fortgang i en prosess eller å få sin sak godkjent. Det må komme på plass bedre løsninger som i størst mulig grad gjør dette vanskelig å gjennomføre – ikke minst gjennom bedre godkjenningsordninger. Men vi snakker her om mennesker, og om noen virkelig går inn for å lure og svindle vil det kunne være mulig – og dertil vanskelig å oppdage. Men det bør bli vanskeligere.