The Well

Spa-kultur er for oss nordmenn et nokså diffust kapittel. Men det kan fort endre seg dersom Stein Erik Hagen når sitt mål om 100.000 årlige spa-gjester til sitt påkostede spa-anlegg på Kolbotn.

Fakta

Sted: Sofiemyr, Oppegård kommune
Prosjekttype:
SPA-anlegg med restaurant
Bruttoareal: 10.500 kvm
Byggherre: Canica
Totalentreprenør: HENT
Kontraktssum eks mva:
275 millioner kroner
Arkitekt: Halvorsen & Reine
Interiørarkitekt:
Halvorsen & Reine, Stylt Trampoli, Thermarium Bäder-Bau
LARK: Lark Landskap
Rådgivere: RIB: Sivingeniør Will Arentz l RIA, RiBr, RIE, RiVA, RIV og Vegprosjektering: Asplan Viak
Underentreprenører/leverandører: Prefab: Spenncon l Betong: Stenseth & RS Entreprenør l Påstøp: Gauksås Gulvstøp l Blikkenslager: Sigfred Bentzen & Sønn l Dørmiljø: Dorma Norge l Elektro: Gulbrandsen & Olimb l Flisarbeider: Celco Mur og Flis l Fuging: Norfug l Glass og aluminium: H. Glass l Grunn og utomhusarbeider: Leif Grimsrud l Heis: Heisplan l Systemhimlinger: Akustikk Innredning l Lava- og naturstein: Naturstein Montering l Maler og gulvbelegg: Malermester Buer l Spesialhimlinger: Byggimpuls l Murer: Stryken og Gudbrandsen l Parkett: Bo Andrén Norge l Rekkverk: PKS Industri l Renseanlegg / bassengteknikk: BWT Birger Christensen l Rør: GK Rør l Snekker (tørre arealer): Frapont l Snekker (våte arealer): Idema l Solskjerming: Solskjermingsgruppen l Spa-moduler: Thermarium Bäder-Bau l Storkjøkken: Maestro Storkjøkken l Taktekking: LoggiaTak l Tømrer: Noveta l Ventilasjon: GK Inneklima l Lysdesign: ÅF Lighting

The Well er ikke Europas største, har ikke flest attraksjoner eller har de finest overflater over alt. Allikevel gjør kombinasjonen av disse tre elementene sammen med en spennende utforming The Well til et unikt spa i Europa. Og dermed i verden, siden Europa helt fra antikken er fremst når det gjelder spa-anlegg i verden.

Anlegget skal allikevel være det største nord for Hamburg, og vil ha godt over 100 ansatte inkludert betjening av restauranten med sitteplass for 250 gjester og med uteservering i sommerhalvåret.

Kundegrunnlaget på Kolbotn eller i Oppegård forsvarer ikke kostnadsrammen på 300 millioner kroner. Her satses det på det sentrale østlands-
området med 1,5 millioner mennesker.

Alt under ett tak
The Well inneholder 25 behandlings- og massasje-
rom, diverse saunaer, japansk hage, fossefall og grotter, lounger og 11 bassenger. Det største bassenget, med vertikale sidedyser for stående boblebad, eller luftrør-senger for liggende boblebad, er på hele 10 x 25 meter.

Prosjekterende for alle tekniske fag (unntatt byggeteknikk) er Asplan Viak, mens HENT har vært totalentreprenør med en kontraktsum på 275 millioner kroner for de vel 10.500 kvadratmeterne som er fordelt på tre etasjer.

Arkitekter er Halvorsen & Reine, mens anlegget i prinsippet har tre interiørarkitekter. Thermarium Bäder-Bau fra Østerrike er prosjekterende og leverandør for badstuer, dampbad og til dels basseng. Stylt Trampoli har hatt loungeområdene og restauranten, mens Halvorsen & Reine har hatt overflater og uttrykk, samt et overordnet koordineringsansvar. En viktig del av uttrykket er stemningsskapende lysdesign som ÅF Lighting har vært ansvarlig for.

Historien
Med Farris Bad i Larvik, som sto ferdig i 2009, har Canica og Stein Erik Hagen tidlige erfaringer med å etablere spa-anlegg i Norge.

Kapitlet på Kolbotn begynte våren 2012 da HENT fikk en forespørsel fra Hagens Canica AS. Det gjaldt kun et råbygg og klimaskall, sideinnredningen skulle utføres av en spa-leverandør. Av forskjellige grunner ble ikke dette vurdert som gjennom-
førbart. I stedet ble det inngått en prosjektavtale med Canica for felles utvikling av prosjektet og senere bygging i en totalentreprise.

– Resultatet var et prosjekt med en kapasitet og fleksibilitet til å kunne håndtere anleggets bruk og samtidig ha en tidløs og vakker arkitektur tilpasset uteområdet på en god måte. Canica ønsket en mulighet for å kunne optimalisere spa-funksjonen gjennom byggetiden for å ha visshet om at anlegget var moderne og hadde med seg trendene i spa-verdenen. Anlegget måtte ikke være avleggs når det ble åpnet etter to års byggetid, fortelle prosjektleder Trond Ormstad i HENT, som har fått uvurderlig hjelp fra 12-13 kollegaer i HENT-organisasjonen.

Kontinuerlig optimalisering
Tilliten som var opparbeidet mellom HENT og Canica i prosjektutviklingen førte til at Canica valgte å fortsette samarbeidet med en totalentreprise og en åpen bokmodell. Begge ble rigget for en kontinuerlig prosjektoptimalisering gjennom kontraktsoppbyggingen.

– Det har gitt prosjektet både nye funksjoner, endringer og optimaliseringer fortløpende og frem til ferdigstillelse. Det har blitt en fin måte å samarbeide på, ikke minst ved valg av løsninger, der vi ikke har gått i en stillingskrig eller har måttet inngå kompromisser fordi vi var låst på beløp, poengterer Ormstad.

Siden byggherre ønsket en kundeorientert samhandlingsmodell for å kunne ha mulighet til endringer, så HENT det som nødvendig å føre det prinsippet videre til sine rådgivere og ue-er.

– Det var viktig å ha gode relasjoner til de prosjekterende og til ue-ene våre. Vi har forsøkt å involvere mest mulig i prosjektering og planlegging, og har tatt med innspill fra de utførende inn til de prosjekterende. I planleggingsfasen er det blitt enighet om rekkefølge og varighet på aktiviteter, med en styringsplan som i utgangspunktet skal kunne ta alle hensyn, understreker Ormstad.

Massebalanse lik null
Tomta var en av flere alternativer på Østlandet, og var ferdig regulert til lagerformål. The Well er lagt inn i en kolle, der de utsprengte massene ikke ble transportert ut, men ble deponert på p-plassen i øst der det var en myr. Dermed kunne man også løfte terrenget med seks-syv meter slik at avstanden opp til platået ved hovedinngangen nå bare er to til tre meter.

Det er likheter til Farris Bad, men også store forskjeller. Der Farris Bad troner på en bystrand med store søyler og utkraginger ut i sjøen, er The Well lagt inn i en delvis utsprengt kolle som er 17 meter fra bunn til topp.

The Well har et totalareal på 10.500 kvadratmeter og består av tre hovedlameller kledt i accoya og mørk lavastein. I lamellene ligger all vertikal kommunikasjon. Resepsjonsområdet og de tørre funksjonene ligger mellom lamell 1 og 2, mens de våte arealene er plassert mellom lamell 2 og 3. Mellom lamell 1 og 2 ligger behandlingsrom i plan 2, og restauranten i plan 3.

– Dette diagrammet er stramt i forhold til hvordan vi valgte å legge funksjonene. Noen av dem som dusjer og saunaer, er små og lune, i motsetning til det store og høye og nesten sakrale hovedbassengrommet med søyler, forklarer Øystein Rognebakke i Halvorsen & Reine Arkitekter, som også var ansvarlige for arkitekturen i Farris Bad.

Inne i terrenget
– Det var viktig for oss å vise at snittet formidler en lesbarhet om at vi er i terrenget. De mørke og lune badstufunksjonene er lagt inn i bakken der buede vegger forteller at vi er under terrenget. Når du beveger deg opp-over kommer du til de japanske badstuene som er vendt mot dagslyset, og til uteanlegget med bassenget som ligger øverst. Vi vil at huset skal vise kundene at de beveger seg fra parkeringsnivået og opp gjennom huset til de er oppe i skogen for å kunne nyte uteanlegget. Derfor går hovedbassengområdet over tre etasjer, og som man beveger seg rundt, forteller Øystein Rognebakke.

I prinsippet har anlegget tre interiørarkitekter; Thermarium Bäder-Bau fra Østerrike er prosjekterende og leverandør for badstuer, dampbad og til dels basseng. Stylt Trimboli har hatt loungeområdene og restauranten, mens Halvorsen & Reine har hatt overflater og uttrykk, samt et overordnet koordinerings-
ansvar. En viktig del av uttrykket er stemningsskapende lys-design som ÅF Lighting har vært ansvarlig for.

Farris Bad var en miks av hotell, konferanserom og spa. The Well består «bare» av spa og restaurant, men erfaringene på tekniske side er tatt med fra Larvik til Oppegård. En lærdom var å ha nok av tekniske arealer, og kunnskap og erfaring nok til å plassere dem riktig i forhold til publikumsfunksjoner og attraksjoner.

– I The Well ligger tekniske arealer under alle bassengarealer, slik at man kan ha full kontroll for vedlikehold eller uønskede hendelser. Dette ligger muligens lengst fra arkitektfaget, men kan samtidig være et av de områdene der vi har særskilt kompetanse. Vi liker å være med på å få et prosjekt til å fungere godt også i forhold til tekniske infrastruktur, påpeker Rognebakke.

– Nå har vi kunnet formgi huset som sådan for å skape best mulig publikumsopplevelse for rommene og de kvalitetene vi vektlegger som arkitekter. I tillegg har vi hatt som en hovedmålsetting å løse plasseringen av de tekniske installasjoner. Da er vi fornøyde når kunden får et bra resultat, sier Rognebakke.

Betongvalg
Ved å plassere de våte – henholdsvis de tørre – områdene over hverandre kunne det tidlig tas hensyn til byggesystemet. Et spa-anlegg har jo i utgangspunktet et aggressivt miljø med høy luftfuktighet og temperatur.

– Derfor er det prefab betongkonstruksjoner for de tørre områdene og plassbygd betong for den våte delen av bygget, inkludert dekket over øverste etasje. I prefabrikkerte betongelementer er det for liten overdekning. I verste fall kan armeringen korrodere. Overdekningen i plasstøpt betong kan man til en viss grad selv styre. De spa-modulene som kjøpt inn fra Østerrike, er demonterbare dersom de en gang skulle bli utdaterte, forklarer Ormstad.

Inspirasjonsreiser
Det finnes rett og slett ikke lokale referanser i Skandinavia. Derfor har flere av de tekniske ue-ene, arkitekter og prosjektgruppa i HENT sammen med representanter for byggherren vært rundt og besøkt større anlegg rundt i Europa.

– Ikke bare for å bygge en kopi, men for å ha nok referanser til å kunne foreta en utvelgelse og spisse vårt prosjekt i forhold til hva kundene forventer. Kanskje også for å gjøre ting annerledes enn de stedene vi har besøkt, sier arkitekt Rognebakke.

En som var med og lot seg inspirere var oppdragsansvarlig i Asplan Viak, Olav Rådstoga. Som nevnt har Asplan Viak hatt det meste av rådgiverfunksjonene, også VA og atkomst fra Kongeveien og innkjøring til anlegget.

– Det finnes ikke maken til The Well i Skandinavia, selv i Europa er dette Rolls Royce-utgaven, sier Rådstoga.

– Farris Bad har en stor spa-avdeling, men den er kun en fjerdedel av dette. Utfordringene er å få all teknikk til å spille på lag. Det er vannbehandling, avfuktingsaggregater, og elektro som skal sørge for at riktige signaler bringer lyd og bilde frem. Det skal sørges for at det er riktig temperatur og relativ fuktighet på de rette stedene. Badeanlegg er jo mye vann. Da blir det også utfordringer i forhold til tetting og kondens i bygget, sier Rådstoga.

Egenprodusert energi
Under kjelleren er det etablert en brønnpark md 28 brønner ned til 300 meter. En varmepumpe, som også ble brukt i bygge-
perioden, gir maksimalt 400 kW. Den gir primært energi til varmt tappevann samt til varmeanlegget. I tillegg er det en elektrokjele for å gi vannbåren varme.

– Vi tar vare på energi fra nesten alt av dusjvann med en varmepumpe som leverer energi tilbake til en forvarmetank. Den har også en annen funksjon. Den er en buffer med en kapasitet på 10 kubikkmeter i forhold til utslipp av vann på kommunalt nett. Det er altså en kombinasjonseffekt; både gjenvinning av dusjvann og et forsinket utslipp. Uten den ville vi ikke hatt en jevn vannstrøm ut av bygget, forklarer Rådstoga.

Gjenvinning
Det er gjenvinning på all ventilasjonsluft i alle aggregater. I to av avfuktingsaggregatene i den våte delen er det innebygde varmepumper, som i tillegg til å varme ventilasjonsluft kan gi energi til oppvarming av bassengvann.

– Det er gjort mange omfattende tiltak for å begrense energiforbruket, det er gjort det som er teknisk og økonomisk lønnsomt å gjøre i et langt tidsperspektiv, presiserer Rådstoga.

På vannbehandling er det i utgangspunktet en teknisk beskrivelse fra Asplan Viak. Den ble videreført til Thermarium Bäder-Bau som også leverte designen til spa-rommene. BWT Birger Christensen er entreprenør for de tekniske installasjonene og overtok stafettpinnen og fulgte og videreutviklet løsningene.

– De største endringene er vel at anlegget hele tiden «vokste» med tanke på omfanget av tekniske installasjoner. Uteanlegget var jo planlagt, men omfanget og dimensjonene økte. Det ble jo utebadstuer og dusjer som vi ikke hadde med fra starten av, men som vi klarte å etablere ved hjelp av de rørinstallasjonene vi hadde lagt opp til inne. En del kom også seint i byggeprosessen. Da hjalp det at byggherren hadde raske beslutningsprosesser, avslutter Rådstoga.

At omfanget ble større på enkelte elementer kan ikke Ormstad være uenig i. Ikke minst det forseggjorte flisarbeidet i arealene. Det er flislagt ca. 8.500 kvadratmeter fordelt på 160 rom i størrelser fra 6 til 200 kvadratmeter. Det er ca. 126 ulike flistyper og mosaikker, noen også levert i spesialmønster.

– Flisleggingen ble ikke bare et større omfang enn det som opprinnelig var planlagt. Men også i et vesentlig større areal med mosaikkflis og andre spesielle flisvalg enn det som lå til grunn i kontrakten. Noe som medførte vesentlig mer arbeid. Det er brukt et sted mellom 25.000 til 30.000 timeverk kun på flisleggingen, opplyser Ormstad.

The Well har solide materialvalg som gir lave livsløpskostnader. Fasadene har accoya trekledning og lavastein. Foruten sjeldne mosaikkfliser er det i interiøret også valgt betongliknende materialer som Claystone og Creatina.

Engasjement
– Vi er svært fornøyde med at byggherre valgte å gå så tøft ut på designvalg. Det er High End på både materialer og utførelse. Prosjektet hadde ikke vært det samme uten et så dyptgående konsept som det ble lagt opp til her, bekrefter Ormstad som også er fornøyde med ue-enes engasjement til tross for en hektisk sluttspurt.

– Det er veldig mange som har utmerket seg med en solid og fremoverlent innsats. Mange har måttet levere mye på kort tid, men vi har sett entusiasmen på prosjektet til tross for sene kvelder og mye jobbing.

– De artigste prosjektene, nesten uansett type, er der vi har å gjøre med en engasjert byggherre som har massevis med drømmer, tanker og visjo-ner. Når drømmen er så annerledes som dette, er det veldig utfordrende, men først og fremst kjempegøy, slår Rognebakke fast til slutt.


Flere prosjekter