<p>Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / Rift</p>Illustrasjon: Narud Stokke Wiig / RiftIllustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftIllustrasjon: Narud Stokke WiigIllustrasjon: Narud Stokke WiigIllustrasjon: Narud Stokke Wiig / RiftIllustrasjon: Narud Stokke Wiig / Rift

Slik skal 50.000 mennesker bosettes i Trondheim sentrum

Arkitekt Ole Wiig trakk fullt hus mandag da han presenterte sin plan for en mer urban Trøndelag-hovedstad.

På bestilling fra boligbyggelaget TOBB har daglig- og faglig leder Ole Wiig i arkitektkontoret Narud Stokke Wiig (NSW) utformet byutviklingsplanen «Trondheim 50/50», om hvordan å bosette 50.000 mennesker i Trondheim sentrum innen 2050.

Faglig- og daglig leder i NSW, Ole Wiig.

Planen ble fullført julaften i fjor, og har allerede fått stor oppmerksomhet i byen. Mandag presenterte Wiig planen i folkebiblioteket i Trondheim i det åpne møtet «Hvordan utforme fremtidens Trondheim», i regi av Trondheim folkebibliotek, Kunnskapsbyen Trondheim og Litteraturhuset.

– Jeg har aldri opplevd maken til respons, sier Wiig overfor Byggeindustrien.

– Det var over 300 mennesker til stede på denne kalde mandagskvelden. Det var ståplasser. Jeg synes dette viser godt at saken er overmoden, slår han fast.

100.000 nye trøndere

Den årlige befolkningsveksten i Trondheim i løpet av de siste årene har ligget på rundt 3.000 mennesker. Hvis byen får en lignende befolkningsvekst frem mot 2050, betyr det rundt 100.000 mennesker som trenger bolig, halvparten av disse kan, ifølge arkitekten, bosettes i sentrum, i gangavstand til både jobb, skole og barnehage.

– Det er et paradigmeskifte på gang. Folk er i ferd med å bli mer urbane og sultne på å ta i bruk Midtbyen og havneområdet. Det er en stor interesse for urbanisering av byen, og det er mange spennende muligheter som åpner seg, sier han.

Universitetsbyen Trondheim

I tillegg til å bygge ut boligtilbudet i Trondheim sentrum, med tilhørende kultur-, idretts-, skole- og barnehagetilbud, ser Wiig også for seg å benytte anledningen til å integrere universitetet og studentboligene inn i urbaniseringsplanene, og for alvor gjøre Trondheim til en universitetsby.

– NTNU er nå landets største universitet, og har nå en gylden mulighet til å bli en del av byens liv og røre. Nå som man flytter vekk fra Dragvoll, og fokuserer på Gløshaugen, kan man bygge ut nordover mot sentrum, og få med HIST på Kalvskinnet, sier han, og trekker paralleller til etablerte universitetsbyer som Oxford og Cambridge i Storbritannia og sin egen universitetsby Harvard i USA.

Utfordrer

Wiig leker også med tanken om å benytte Nidelva til kollektivtransport til og fra utviklingsområdet og kollektivknutepunktet Nyhavna.

– Jeg vil gjerne utfordre Trondheim-politikerne til å komme med større visjoner og ambisjoner for byen. Jeg har utfordret rådmannen til å komme med et forslag til handlingsplan innen første april, avslutter Wiig.