Utbyggingen av det 11.000 kvadratmeter store bygget gjør at UNIL til sammen disponerer 22.000 kvadrat-
meter med kjøl, frys- og tørrlager på Våler. Byggetrinn en ble ført opp av AF Gruppen i 2010. Storebrand er eier av lageret.
– Av det vi har bygd nå, er 60 prosent kjøl- og fryselager, sier prosjektleder Erik Brekke ved Peabs distriktskontor i Østfold som har hatt totalentreprisen.

– Krevende bygningsfysikk
Han forteller at det har vært en konstruksjonsmessig utfordring å sette opp det gigantiske lageret, som ifølge Unil er landets høyeste i sitt slag med 35 meter utvendig.
– Utfordringen har vært en krevende bygningsfysikk i forhold til diffusjonstetthet. De store temperatur-
forskjellene gir en enorm belastning på konstruksjonen – spesielt om sommeren. Da skaper temperaturfor-
skjellene store trykkrefter. Grovt forklart bygges konstruksjonen speilvendt sammenlignet med konstruksjoner som ikke er utsatt for sterke temperatursvingninger, sier Brekke.

Sterke trykkrefter
Ved endring av temperaturen til luften i rommet vil luftvolumet enten reduseres eller ekspanderes avhengig av om volumet respektivt nedkjøles eller varmes opp.
– Ved nedfrysning av fryseren vil det oppstå et undertrykk i rommet som kan skade ytterskallet, dører og porter. I ytterste konsekvens kan de kreftene som oppstår, medføre at byggets funksjon blir forringet, og det oppstår luftlekkasjer. For å forhindre dette er det montert trykkutjevnings-ventiler og luke i bygget som utligner trykkendringene som oppstår ved ned-
frysning og daglig drift, sier prosjekteringsleder Stian Aarum i Peab AS.

Kort byggetid
Brekke understreker samtidig at det også har vært utfordrende å sette opp et såpass stort og komplekst bygg på bare 14 måneder.
– Kompleksiteten og den korte byggetiden har vært krevende, men vi har klart å overholde samtlige tidsfrister i byggeprosessen. Det er vi stolte av, sier prosjektlederen.
Unil-bygget har betongfundamenter med bærende konstruk-
sjoner av stål. Veggene er satt opp av sandwichelementer av typen PIR, og taket består av tynnplateprofiler som er isolert samt tekket med et lag takpapp.
– Bærekonstruksjonen av stål for bygget Peab har satt opp, veier 600 tonn. De innvendige reolene er 100 meter lange og 30 meter høye.
Reolene i frys alene har kapasitet til å lagre 17.000 paller, og tar man med reolene i tørrlageret, har anlegget en lagringskapasitet på 51.000 paller. Egenvekten på reolene er ca. 200 tonn. De er konstruert så slanke og lette som mulig for å redusere belastningen på gulvet. En robot tar imot pallene og plasserer dem eksakt både i høyde og lengde i løpet av 30 til 60 sekunder, sier Brekke.

Omfattende gulvkonstruksjon
Bygget er satt opp på 1,8 meter sprengstein på grunnfjell og deretter finavrettet før støp med magerbetong som inneholder to sjikt med frostsikring, hvorav det primære er drevet av vannbåren varme (glykol).
– Den sekundære frostsikringen er varmekabler lagt i tre lag i sløyfer. Deretter er det filt i tillegg til tolags fuktsperre, som er 100 prosent tett, tapet og limt. Over dette er det 200 millimeter med 500 xps/300 xps avhengig av om det er høylager eller lavlager. Gulvet toppes til slutt med fiberarmert betong på ca. 200 millimeter. Gulvkonstruksjonen er relativt omfattende, og den krever prosjektering og god koordinering av flere fag for å lykkes, sier Brekke.

Energieffektivt
Innvendig har UNILs nye kjøl- og fryselager full led-belysning som gir energibesparelse.
– Veggpanelene har dessuten en U-verdi på 0,13, og kombi-
nasjonen lav U-verdi og energibesparende belysning, gjør at bygget er miljøvennlig med tanke på reduserte driftskostnader. På frysetaket er det ikke sperre for damp. Takpappen fungerer som diffusjonssperre, forklarer Brekke.
I det eksisterende tørrlageret som AF-Gruppen satte opp for drøyt fem år siden, har det under hele byggetiden til Peab vært full produksjon.
– Innredningen i høylageret og i deler av lavlageret er satt opp av det sveitsiske selskapet Swisslog.
– Sveitserne har installert et robotstyrt automasjonssystem under egen entreprise direkte for UNIL, men det er Peab som har hatt koordineringsansvaret for HMS-delen til Swisslog, sier Brekke.