Land som Storbritannia og Tyskland gjør det for tida bedre på integrering av flyktninger og innvandrere enn Norge. Nav-direktør Sigrun Vågeng vil flytte en større del av integreringsarbeidet over til arbeidslivet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Nav-direktøren: Norge ikke gode nok på integrering

Norskopplæring for flyktninger må ut av klasserommet og inn på arbeidsplassene, mener Nav-direktør Sigrun Vågeng.

– Du klarer deg med engelsk til å begynne med i en del jobber i Norge. Det behersker mange av dem som kommer nå. Flere av disse vil raskt være klare for arbeidsmarkedet uten å måtte gå gjennom et toårig introduksjonsprogram som er likt for alle. Et likt løp for alle fungerer ikke, og vi må slutte med det, sier Vågeng til NTB.

Statsminister Erna Solberg (H) er enig:

– Introduksjonsloven er veldig klar, jeg skrev den jo. Lovens intensjon er at man skal raskt i jobb. Men så har det ikke helt blitt slik. Vi er kjørt inn i et spor, og derfor må det røskes litt opp, sier Solberg til NTB.

Ikke treffsikkert

Ifølge UDI var det 31.145 personer som søkte asyl i Norge i fjor. Det er nesten 20.000 flere enn året før.

– Måten vi jobber på for å integrere innvandrere på arbeidsmarkedet, er ikke treffsikker nok når det kommer mange flyktninger til landet, sa Vågeng på NHO-konferansen torsdag.

Hun viste til at land som Storbritannia og Tyskland gjør det bedre på integrering av flyktninger og innvandrere enn Norge.

Vågeng understreker at noen av dem som kommer nå, kanskje trenger mer tid i introduksjonsprogrammet enn det som er dagens norm.

Men hovedpoenget til Nav-direktøren er å få flere i arbeid, raskere enn i dag.

Hurtigspor

Vågeng lanserer fem forslag for å få flere flyktninger i jobb.

* Øke kapasiteten på å kartlegge kompetanse og yrkesveiledning mens flyktningene venter på å bli bosatt i en kommune.

* Hurtigspor inn i arbeidslivet for dem som raskt kan gå inn i jobb.

* Legge om introduksjonsprogrammet. Arbeidsplassene må bli bærebjelken som viktigste opplæringsarena.

* Kombinere jobb med norskopplæring. Klasseromsundervisning fungerer ikke godt nok.

* Trekke veksler på hverandre og utveksle kunnskap mellom kommuner, arbeidsgivere, IMDI og Nav.

Flere av tiltakene bør det være bred politisk oppslutning om. I integreringsavtalen som det store flertallet på Stortinget la fram midt i desember, bes regjeringen om å utrede nye opplæringsløp for nyankomne innvandrere, inkludert muligheten for ekspressløp i norsk og samfunnsfagsopplæring.

Oljeomstilling

Utfordringene er mange, og det handler ikke bare om å få flyktninger i arbeid, understreker Vågeng.

– Spørsmålet er om vi kan klare å skaffe jobb til flyktninger – parallelt med den teknologiske utviklingen, omstillingen i oljesektoren og forsøkene på å inkludere alle de andre som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Jeg mener svaret er ja, men det vil kreve mye av oss, sier Nav-direktøren.

Hun peker på at når en av tre ikke fullfører videregående skole, vil det kunne gi et overskudd på arbeidskraft på 150.000 personer i 2030. I tillegg står hver sjette person i arbeidsdyktig alder utenfor arbeidslivet og som mottaker av trygd som følge av helseproblemer.

15.000 jobber

Ifølge Vågeng er 15.000 av fjorårets 32.000 flyktninger aktuelle for arbeidsmarkedet.

Om UDIs anslag på 50.000 – 60.000 asylsøkere for 2016, sier hun:

– Ja, da blir utfordringen dobbelt så stor for det kommende året. Det gjør det enda viktigere å gjennomføre de tiltakene vi foreslår, og det haster å komme i gang.

Statsministeren liker det hun hører fra Nav-direktøren:

– Dette er i samme spor som regjeringen jobber etter. Det har vært jobbet en stund for å få til andre løp for folk. Og vi ser at de kommunene som har best resultater, er de som ligger tettest på arbeidslivet, sier Solberg. (©NTB)