Les Byggeindustrien digitalt
Effektiviseringsprosessen
2010 - Driftsavdelingen ved NTNU begynte å analysere varmepumpene i ulike bygg og fant ut at kapasitetsutnyttelsen til varmepumpene lå på moderate 25 %, noe som var vanlig i de fleste anlegg. Et forsprosjekt med sikte på å analysere kostnader for å få finansiert forbedringer ble igangsatt.
2011 - De eksisterende varmepumpene ble modernisert og nye luft-vann- og vann-vann-varmepumper ble installert. NTNU oppnådde en reduksjon på innkjøpt fjernvarme med 26,5 % og samtidig klart å unngå økning i elektrisk forbruk - til tross for nye tilleggsinstallasjoner. Optimalisering av anlegg og enøktiltak er samtidig utført på elektriske installasjoner. Gløshaugen sto da for 75 % av det totale energiforbruket.
2011-2014 - Med ytterligere tiltak, blant annet opprettelsen av en varmesentral og en intern varmeforsyningsring, sank gjennomsnittlig innkjøpt fjernvarme ved hele NTNU fra 49,8 gigawatt/time i årene 1998-2010, til 36,6 gigawatt/time i perioden 2011-2014. Innkjøpt fjernvarme i 2014 totalt på NTNU var 32Gwh. For Campus Gløshaugen var tallet 21,7 Gwh. Reduksjonen skyldes blandt annet gjenvinning av varme fra en større kjølemaskin. Reduksjon av innkjøpt fjernvarme i siste fem år har finansiert enøkarbeidet i perioden.
2015 - Innkjøpt fjernvarme fra Statkraft på Gløshaugen forventes i år å ligge på rundt 19 gigawatt/time (vs. 21,7 gigawatt/time for 2014). Gløshaugens energiforbruk utgjorde i 2014 bare 68 % av det totalforbruket til NTNU, mot 75 % i 2009.
2016 - Fra 1. januar 2016 forventes ytterligere innsparinger ved hjelp av et nytt analyseverktøy med 16.000 ekstra målepunkter.
NTNU gjennomførte nylig tester av et analyseverktøy som analyserer og forenkler store datamengder fra integrerte, nettilkoblede byggautomasjons- og energioppfølgingssystemer.
- Det er for tidlig å anslå nøyaktige besparelsestall for hele campusen, men rapporten viser at effektiviseringspotensialet i hele universitetet ennå ikke er tatt helt ut, sier Marius Bremseth, senior salgsingeniør fra Schneider Electric i en pressemelding.
16.000 nye målepunkter
På nyåret vil verktøyet Building Analytics være i drift i hele Campus Gløshaugen, som nå står for 72 proisent av NTNUs totale energiforbruk.
Ved innføringen av analyseverktøyet på hele Campus Gløshaugen vil det legges til 16.000 ekstra målepunkter. Data fra alle tekniske anlegg vil da samles i en nettsky hvor de blir strukturert og bearbeidet; med jevne mellomrom genererer verktøyet rapporter hvor effektiviseringstiltak kvantifiseres, kategoriseres som komfort- eller vedlikeholdstiltak og prioriteres.
Slik skal det også bli lettere å ta beslutninger om de mest effektive tiltakene.
Driftsansvarlig Olav Høyem ved NTNU.
- NTNU har ambisiøse klimamål. Samtidig må vi la studentene gjennomføre forsøk som krever bruk av store mengder energi og vann. Vi har ressurseffektivisert i snart 20 år med metoder som har vekket oppsikt hos andre universiteter og norske rådgivende ingeniører. Selskap som Sweco, Rambøll og Cowi har vært i kontakt med oss for å lære av våre erfaringer. For å oppnå ytterligere besparelser, har vi valgt å investere i smart teknologi som i sanntid varsler oss om anleggets tilstand og gir oss mulighet for å gripe inn øyeblikkelig ved behov, forklarer Olav Høyem, driftsansvarlig på NTNU.
Stort potensial
Innsparingspotensialet ved energieffektivisering i bygg er stort og trenger ikke nødvendigvis å medføre store tilleggsinvesteringer. Det krever imidlertid bevisstgjøring av driftsavdeling, ledelse og ikke minst av de som godkjenner energiregningene .
Effektiviseringsprosessen, som allerede har gitt betydelige reduksjoner i både energi-, vann- og fjernvarmeforbruk hos NTNU, startet sent på 90-tallet.
En ytterligere opptrapping har funnet sted de siste fem årene. At NTNU som byggeier har en egen driftdriftsavdeling har vært et viktig fortrinn.
Store fremskritt
Vanlig utnyttelsesgrad av varmepumpekapasiten ligger på 25 prosent. Ved NTNU har man oppnådd en kapasitetsutnyttelse på hele 85 prosent.
- Vi tar alltid utgangspunkt i hvilke resultater vi ønsker å oppnå før vi legger tverrfaglige ENØK-planer. Ressurseffektivisering ved hjelp av toppmoderne teknologi og målrettet, teknisk ekspertise er den mest effektive måten å møte miljø- og klimautfordringer på, sier Høyem.