Fjoråret var preget av uvanlig mye nedbør. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

2015: Norge ble våtere og varmere

Fjoråret ble det tredje varmeste og våteste året som er blitt målt i Norge siden 1900.

– Det mest spesielle er at vi har hatt så mange ekstremvær med nedbør, forteller klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

Tirsdag gjorde instituttet opp værstatus for året som har gått, og kastet også et blikk inn i vår våtere og varmere framtid.

Hygen minnet om ekstremværet Nina, som rammet Vestlandet med mye nedbør og sterk vind; Ole, som rammet Nordland, Lofoten og Troms; Petra i Telemark, Buskerud og Vestfold; Roar i Trøndelag og Synne på Vestlandet.

– Det er veldig spesielt med så mange ekstremvær med nedbør. Det er normalt med 3– 5 ekstremvær, men ikke med nedbør, forteller han.

Ingen store rekorder

Statsmeteorolog Bente Hval, som ga en kortversjon av fjorårets værhendelser, understreker at 2015 ikke satte de store rekordene.

– Men tre inntrykk skiller seg ut: De kraftige nedbørsrundene som varer over 2-3 dager, store snømengder i fjellet som lå langt utover sommeren og høye temperaturer.

– Tross en nokså kjølig sommer, var altså fjoråret det tredje varmeste siden slutten av 1800-tallet. Og det var like før fjoråret ble nest varmest, legger hun til.

Det er spesielt vintermånedene som hadde temperaturer over normalen. Men selv om sommeren var kjølig, var den ikke ekstremt kjølig, fastslår Hval.

Hun trakk fram varmerekorden på Svalbard som spesiell.

– På Svalbard har man hatt 60 måneder på rad med temperaturer over normalen. I desember fikk vi varmerekorden på 8.7 grader.

– Og det har ikke vært temperaturer under normalen siden 2010, understreket hun.

Store skader

Hygen fastslår at ekstremværene har ført til store skader.

– Det har ikke vært korte, intense byger, men kraftig nedbør over et par dager. Det har ført til store skader, hvert av ekstremværene har ført til skader på opp mot en halv milliard kroner, sier han.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge er opptatt av de økonomiske konsekvensene av et klima i forandring.

– Vi har fått gode skadedata på brann og trafikkskader. Nå er vi i ferd med å opparbeide oss kunnskap om klimaskader. Det vil få store konsekvenser, blant annet for krav om forebygging, mener Kreutzer.

– Forebygging av skade er kjempeviktig, det er påfallende at vi ikke gjør mer av forebyggende aktiviteter i dag, sier han.

Blir varmere og våtere

Meteorologisk institutt prøver også å se inn i framtida.

– Vi er sikre på at det blir varmere og at det blir våtere, med kraftigere bygevær som varer over flere dager, sier Hygen.

Snøen trekker seg fra lavlandet, men i fjellene vil vi kunne få mer snø i framtiden. Det vil kunne føre til flere lokale flommer.

Klimaforskeren sier klimaendringene vil gi både nye utfordringer og muligheter, ikke minst for bøndene som vil få økte vektsesonger.

– Men bøndene vil både kunne få bedre forhold og vanskeligere. Det er vanskelig å forutsi i dag, sier Hygen og viser til utfordringer som økt nedbør, nye sykdommer og arter.