Mot flertall for skogreform på Stortinget

Regjeringspartiene får ikke gjennomslag for ønsket om å vrake konsesjonsloven, men mindre skogeiendommer kan bli unntatt. Det stunder mot endringer i den omstridte priskontrollen.

– Vi har lenge vært opptatt av muligheten for å skille skog og jord. Hensikten må være å få en bedre utnyttelse av norske skogeiendommer, sier Venstres næringspolitiske talsperson Pål Farstad til NTB.

Hvordan dette konkret skal skje, har Venstre ikke det endelige svaret på. Farstad mener det er naturlig at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et konkret forslag til modell.

Tja fra Ap

Arbeiderpartiet er heller ikke avvisende til å unnta skogeiendommer fra konsesjonsplikten.

– I utgangspunktet vil vi beholde konsesjonsloven slik den er i dag, men vi må kunne diskutere hvordan lovverket kan gjøres mer fleksibelt – særlig for skog, sier Aps næringspolitiske talsperson Knut Storberget.

Høyres næringspolitiske talsmann Gunnar Gundersen erkjente i helgen overfor NTB at regjeringen ikke får gjennomslag for ønsket om å fjerne konsesjonsloven.

I stedet går Høyre inn for «betydelige endringer» i loven, først og fremst ved å frita skogeiendommer fra konsesjonsplikt.

– Det viktigste for oss er å få fjernet konsesjon på skog, fordi dette er en viktig verdikjede som lever i et internasjonalt marked uten vesentlige tilskudd eller noen form for handelshindringer, sier han.

Ulike modeller

Høyre-representanten tar til orde for en modell der gårdbrukeren selv definerer om eiendommen i hovedsak er jordbruk eller skogbruk – og dermed kan fritas fra konsesjonsplikt.

Norges Skogeierforbund advarer mot et slikt grep, og mener skogeiendommer over en viss størrelse fortsatt bør være underlagt konsesjon.

– Det er gledelig at regjeringen erkjenner at det ikke er flertall for å fjerne hele konsesjonsloven. Men å unnta alle skogeiendommer er også et veldig radikalt forslag, som vi advarer sterkt imot sier direktør Erik Lahnstein.

Han frykter Høyres modell vil føre til oppsplitting av eiendommer og at mer areal vil bli brukt til fritidsformål snarere enn til næringsvirksomhet.

– Det er også sannsynlig at utenlandske investorer på sikt vil kjøpe opp skogeiendommer. I et generasjonsperspektiv, 30-50 år fram i tid, vil eierskapet til norske skog- og jordbruksressurser da se helt annerledes ut, sier Lahnstein.

Priskontrollen

Lite har skjedd siden daværende landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) for halvannet år siden sendte forslaget om å oppheve konsesjonsloven på høring. På Stortinget har forslaget om å oppheve priskontrollen ved salg av landbrukseiendommer ligget ubehandlet enda lenger.

Men nå er ting i ferd med å skje. Høyre håper næringskomiteen vil gi klare føringer om endringer i konsesjonsloven når innstillingen om prisregulering omsider foreligger i kommende månedsskifte.

– Vi har sagt hele tiden at det er uaktuelt å fjerne konsesjonsloven og fjerne priskontrollen. Men justeringer er vi villige til å diskutere, sier Venstres Pål Farstad.

Han sier Venstre er åpne for «å heve noe» innslagspunktet for priskontrollen fra dagens nivå på 2,5 millioner kroner. Arbeiderpartiet mener på sin side at de to sakene bør behandles i sammenheng.

Sakens utfall kan bli at næringskomiteen samler seg om en bestilling til den nye landbruksministeren Jon Georg Dale (Frp), som i sin tur vil måtte spikke på et nytt, konkret forslag til hvordan priskontrollen og konsesjonsloven kan justeres.