Planen som skal styre utviklingen for Oslo og Akershus

Stor-Oslo står foran en enorm utvikling. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer de neste 20 årene. Det har derfor lenge vært nødvending med en overordnet plan for å møtte denne utviklingen. 16. desember ble en slik plan vedtatt, og den kan få meget stor betydning for hvordan vi skal bygge i årene fremover.

Det var gjennom et vedtak i Stortinget i 2008 som påla de to fylkene og deres kommuner å sette i gang et slik arbeid. De pekte på at det var nødvendig med en retningsendring i hovedstadsregionen, og ikke bare for regionen, men også for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrket mark og naturmangfold. Enormt med timeverk er lagt ned i arbeidet gjennom det såkalte Plansamarbeidet og nå er altså arbeidet fullført, og planen tatt i bruk.

Hovedtrekkene i planen er nokså innlysende og i stor grad i tråd med hvordan både kommunene og byggenæringens utviklere har tenkt i lengre tid; det skal i hovedsak bygges tettere og høyere – og utviklingen skal skje langs eksiterende eller fremtidige kollektivlinjer, da fortrinnsvis banestrekninger.

Det er også pekt ut flere byer og småbyer som skal få den aller største veksten. Disse byene er foruten Oslo; Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås. Det blir noen steder pekt på at disse byene er vinnerne og vil få tilført størstedelen av ressursene i en fremtidig utvikling av de to fylkene. Dette er likevel en nokså naturlig utvikling og slik det bare må bli. De fleste ønsker å bosette seg i eller like i nærheten av de store byene og regionsentrene, og det også der de åpenbart beste kollektivknutepunktene allerede finnes, og det er derfor helt naturlig at den store utviklingen vil komme her.

Det er viktig å huske på at dette er en samlet og overbyggende plan, og som ikke bare gjelder for boligutbygging, men også for næring og ikke minst samferdsel. Planen vil dermed i stor grad være med å forme de store vekstområdet for tiårene som kommer.

Det er et stort stykke arbeid som nå er gjennomført, men med så mange parter involvert er det ikke til å komme fra at det har vært mange innsigelser og det må ha blitt gjort en del kompromisser. Her er tross alt alle kommuner involvert, og mange med ulike utgangpunkter.

Det kanskje viktigste parten, staten, er selv ikke en del av den formelle planen – men de vil selvsagt også få stor innvirkning på utviklingen av området. Ideelt sett burde de også vært en formell del av planen, ikke minst med tanke på utbyggingen av de tunge infrastrukturprosjektene. Her skal og må staten naturligvis stå for en stor del av kostnadene, og er noe som vil påvirke helheten i planen og utviklingen av både Oslo og Akershus. Det er derfor helt nødvendig at staten vil satse på de nødvendige utbyggingene for å sikre en god infrastruktur – om ikke, er ikke den helhetlige planen mye verdt.

Det er også slik at denne planen ikke er bindende for de aktuelle partene. De enkelte kommunene er ikke lovpålagt å følge kriteriene som er satt opp i planen. Dermed kan man få en del utfordringer om enkelte kommunestyrer velger å hoppe bukk over hva man ble enige om gjennom Plansamarbeidet. Det ligger likevel såpass sterke føringer, og muligheter for overordnende myndigheter å både trenere og stoppe kommunale prosjekter om de skulle ta helt avstand for hva man i fellesskap har blitt enige om.

Det skal nå bli spennende å se hvor tett man vil makte å følge innholdet i denne planen. Det er slik at den er gjeldene fra nå og har et langt perspektiv. Det er utvilsomt mange gode poenger å hente i denne planen, og det er ikke til å komme fra at vi må tenke nytt og gjøre tingene på en annen måte i årene fremover enn hva vi har gjort tidligere.