Olje- og energiminister Tord Lien. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Statoil skal finne lagringsplasser for CO2

Statoil har fått i oppgave å undersøke muligheten for lagring av CO2 under havbunnen tre steder på norsk sokkel.

Statoil undertegnet mandag en avtale med Olje- og energidepartementet om utredningen. Konklusjonene skal legges fram innen 1. juni.

– Statoil har nærmere 20 års erfaring med CO2-lagring fra Sleipner og er derfor svært godt rustet til å gjennomføre disse studiene, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Fangst og lagring av CO2 vil være helt nødvendig for å nå klimamålene, mener han.

Områdene som skal undersøkes, er Smeaheia utenfor Bergen, Heimdal utenfor Haugesund og Utsira utenfor Stavanger.

Mulighetsstudier

Jakten på lagringsplasser for CO2 er et ledd i arbeidet for å få på plass et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 – såkalt CCS – fra norsk industri.

I 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et CCS-anlegg på Mongstad. Men prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.

Mulige prosjekter er nå under utredning ved tre ulike anlegg i Norge – Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Klemetsrud i Oslo. Mulighetsstudiene skal etter planen være ferdige til sommeren.

I tillegg arbeides det med å finne løsninger for transport av CO2 fra industrianleggene til lagrene på sokkelen.

Lang erfaring

Statoil har brukt Utsira til lagring av CO2 fra Sleipnerfeltet helt siden 1996. Det er den samme geologiske formasjonen som nå er inne i den nye studien. CO2 lagres i et lag med sandstein som ligger mer enn 800 meter under havet.

Mellom 0,7 og 1,0 millioner tonn CO2 fra Sleipnerfeltet lagres hvert år i Utsiraformasjonen. I tillegg lagres mellom 0,3 og 0,4 millioner tonn CO2 i en formasjon på 2.450 meters dybde på Snøhvitfeltet. Her startet Statoil opp med CO2-håndtering i 2008.

Begge steder er det snakk om fangst og lagring av CO2 som uansett må skilles ut fra gassen som produseres på feltene. CO2-en lagres under bakken i stedet for å bli sluppet ut i atmosfæren.