Den nye yrkesbachelor-utdanningen skal være praktisk innrettet og lagt opp i samsvar med byggenæringens kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse. Foto: Lev Dolgachov

I ferd med å etablere yrkeshøyskole

De seks offentlige fagskolene på Østlandet er i full gang med å etablere en helt ny utdanning for fagarbeidere i Norge. Prosjekt Yrkeshøyskolen har som mål å ta inn studenter fra høsten 2017.

Det har vært arbeidet med Prosjekt Yrkeshøyskolen en god

– Går alt som planlagt kan vi ta inn studenter på yrkeshøyskolen fra høsten 2017, sier prosjektleder Sigurd Kokkersvold. Foto: Sindre Sverdrup Strand

stund, og man er nå i ferd med å få alle de siste bitene på plass for å kunne realisere den nye utdanningsveien innen skolesystemet i Norge. Utviklingsarbeidet er et samarbeid mellom de seks offentlige fagskolene på Østlandet og Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), Rørentreprenørene Norge, NELFO og samarbeidsprogrammet Bygg 21.

Tilbudet har lenge vært etterspurt blant aktørene i byggenæringen, og en større undersøkelse blant næringens virksomheter viser tydelig at det er behov for denne nysatsingen. Hele 67 prosent av de spurte svarte at denne utdanningsveien bør etableres og samme undersøkelse viste at det er stort behov for personer med denne kompetansen i markedet.

Praktisk innretning
– Vi er i ferd med å utvikle en erfaringsbasert og praktisk rettet høyere yrkesfaglig utdanning på bachelornivå som påbygging til toårig teknisk fagskole, med vekt på operativ byggelederkompe­tanse. En yrkesbachelor-­utdanning vil være noe helt nytt i Norge, sier Sigurd Kokkersvold, prosjektleder for Yrkeshøyskolen til Byggeindustrien.

Han peker på at den nye yrkesbachelor-utdanningen skal være praktisk innrettet og lagt opp i samsvar med byggenæringens kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse.

– Dette vil være noe helt annet enn den akademiske og realfagtunge ingeniørutdanningen som høyskolene tilbyr, legger Kokkersvold til.

– Bedre overgangsordninger
I dag kan fagskolene, som utdanner sterkt etterspurt arbeidskraft i byggenæringen, oppfattes som en blindvei til høyere utdanning.

– Overgangsordningene til bachelor-studier ved høyskolene er svært mangelfulle. Ofte får man ikke godkjent noe og må begynne helt på nytt igjen. Nå ønsker vi å styrke den yrkesfaglige utdanningens rolle i det norske utdanningssystemet ved å etablere en helhetlig yrkesfaglig utdanning fra yrkesfaglige retninger på videregående skole til fagskole og deretter til ny yrkeshøyskole, legger Kokkersvold til.

Det overordnede målet er at den nye yrkesfaglige bachelorutdanningen skal utdanne fremtidens operative byggeledere.

– Alle samtaler vi har hatt med næringen og undersøkelser som er gjort, viser at dette er en meget etterspurt og knapp ressurs ute i markedet. Vi trenger flere med denne praktiske erfaringen, kombinert med teoretisk faglig påfyll. Prosjekteringsledere bør ha ingeniørutdanning fra høyskolene og ansvarlig prosjektleder bør ha lang og relevant erfaring og høyere utdanning på masternivå. Det vil vi kunne tilby med den nye utdanningsveien, legger han til.

Kommet langt
De har allerede kommet langt i arbeidet med å etablere den nye utdanningsveien.

– Først skal Yrkeshøyskolen etableres som foretak og søke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om en ny treårig bachelor-utdanning, og deretter skal vi få godkjenning for overgang fra toårig fagskole. Vi har stor tro på at dette skal komme i orden som planlagt. Går det som vi håper får vi godkjent utdanningen i løpet av høsten 2016, deretter etablerers skolen, vi ansetter rektor, og kan ta inn elever fra høsten 2017. Den viktigste utfordringen nå blir å få på plass den endelige finansieringsbiten, noe det arbeides aktivt med nå, utdyper en optimistisk Kokkersvold.