Utsatt trehusbebyggelse

I Norge har vi mange unike trehusbebyggelser rundt om i landet - som har stor verdi for de som benytter byggene - men dette er også en del av vår felles kulturarv. Flere trehusbebyggelser har vært rammet av brann de senere årene - tirsdag brant det i verneverdige Posebyen i Kristiansand.

To hus ble rammet i Kristiansand – og ble totalskadd. Bare flaks med værforholdene gjorde at det ikke gikk langt verre denne gangen. Ingen personer kom til skade, men de materielle ødeleggelsene er selvsagt store.

I løpet av de senere årene har det vært branner i trehusbebyggelsen i en rekke av de større byene i landet – og blant annet har både Bergen og Trondheim vært hardt rammet. Dette er også byer som har store og viktige områder med spesiell trehusbebyggelse. Alle husker også den omfattende brannen i Lærdal for et par år siden.

Det er ikke første gang vi våkner opp til nyheter om at flammene har tatt tak i gamle trehusbebyggelser, og det vil skje igjen. Man kan selvsagt sikre disse byggene med moderne installasjoner, men man kan aldri sikre seg 100 prosent. Selv om teknologien finnes er det også langt fra all bebyggelse som er sikret godt nok fordi det ikke settes av tilstrekkelig med midler til å gjøre dette arbeidet.

Det er i Norge over 180 områder med tett verneverdig trehusbebyggelse. Med tanke på verdien disse byggene representerer, er det også viktig å sette av tilstrekkelig med midler for å ta vare på bebyggelsene. Frem til nå har vi ikke vært flinke nok til dette. Her har både de enkelte kommunene og ikke minst Riksantikvaren et stor ansvar – både på kort og litt lengre sikt.

Det er heller ikke til å komme fra at en brann ofte har bakgrunn i menneskelig svikt eller sløvhet. Det er derfor også viktig å jobbe med holdninger og at vi blir enda flinkere til å trekke frem hvorfor brannene starter og hva hver enkelt kan og må passe på.

Når det gjelder det generelle brannbildet i Norge ser det heldigvis ut til å gå mot et år med historisk få omkomne som følge av brann. Ifølge DSB har det så langt i år omkommet 31 personer i brann i Norge, og man kan dermed gå mot det laveste tallet siden man begynte registreringen av omkomne i 1979. Det er også slik at det på lang sikt er en nedgang i både antall branner og antall omkomne, selv om enkelte år skiller seg ut i negativ retning.

Det er likevel ingen grunn til å slå seg til ro med denne utviklingen. Man må alltid være på vakt og kontinuerlig prioritere ressurser i dette arbeidet. Vi er dessuten i ferd med å gå inn i julehøytiden, som tradisjonelt har vært en brannutsatt periode. Det er derfor all grunn til å ta sine forhåndsregler, være på vakt og tenke brannforebyggende.