Per Helge Pedersen, næringspolitisk redaktør i Byggeindustrien.

Undergangen er nær eller er den det?

Selvsagt er det bra at verdens land og riker samles om tiltak for å redde miljø og klima. Og selvsagt er det bra at man gjennom Paris-avtalen har fått mange vedtak på plass. Hvor forpliktende de blir gjenstår å se.

Ellers er det påfallende å se hvordan mange politikere – spesielt blant den yngre garde – kappes om å bli mest mulig miljøvennlig. Og de mest radikale politikerne synes å ha mediestrategien klar. Nå fylles både NRK og TV2 med klima-nyheter som kan skremme de fleste nordmenn på flat mark.

Nå er bl a dieselbilene som de radikale politikerne roste opp i skyene for noen år siden, blitt noe av det verste man kan omgi seg med. Nå varsles det straffetiltak som virkelig skal svi. Og Norge skal selvsagt stå i fremste rekke. Vi med vel fem millioner mennesker skal redde verden gjennom eksempelets man. Vi skal gå foran med tiltak som skal redde kloden. Selvsagt skal vi det, men vi må vite hva vi skal prioritere.

Kanskje vil skal kreve litt mer edruelighet blant dem som nå roper høyest? Kanskje man skal balansere sine synspunkter om mål og tiltak. Det bør de gjøre om man skal få folk med seg og ikke mot seg.

Mange av de menneskene som nå ivrer så sterkt for fornbybar energi, sto på barrikadene da vi i Norge bygde ut den meste miljøvennlige energien verden noen gang har sett, nemlig vannkraften.

Vi kan fortsatt bygge ut mer vannkraft og vi kan satse på å investere i det å oppgradere gamle kraftverk slik at de kan produsere enda mer ren energi. Det regner som aldri før i Norge – og dette regnet kan vi omdanne til elektrisitet som vi kan eksportere. Og vi kan eksportere mye. Vi er Europas oppladbare batteri.

I mange år har vi ivret for at vi skal gjennomføre tiltak i husene våre for å spare energi. Til mer vi kan investere i energisparing, til mer ren strøm kan vi sende til Europa. Dette er virkelig noe som kan monne. Vår rene norske strøm produsert av fornybar vannkraft kan erstatte strøm som Europa produserer i sterkt forurensende kullkraftverk. Ja, selv vår forhatte rene norske gass kan bidra til at Europa kan brenne mindre kull.

Man skulle tro at de beleste miljøpolitikerne kunne ha sett dette poenget. Det synes ikke som om de bryr seg. Dette er vel ikke «in» i den debatten man skal føre.

Hadde politikerne og myndighetene tatt poenget om energitiltak i norske hus og hjem, kunne tusenvis av nye arbeidsplasser i bygg og anlegg blitt skapt.

Byggenæringen i Norge har mange smarte folk som har løsninger på hvordan vi kan lage en bedre verden. Men dette synes ikke å være interessant for mange av dem som nå roper høyest.

Vårt råd er til Regjering og Storting er: Studer forslagene fra byggenæringen. Da kan vi med enkle tiltak gjøre at vi får en renere og bedre verden - og det på en slik måte at folkeflertallet vil applaudere. Men da må vi slutte med symbolpolitikk!