Det jeg står for skal vises i det jeg gjør, har jeg lært. Det er slik vi bygger kultur ved å tilkjennegi at «slik gjør vi det hos oss». Vår felles bransjekultur er summen av alle aktørenes kulturer. Det betyr at vi alle har et ansvar her.

Jeg har gjort meg noen tanker rundt kulturen hos ulike aktører i bransjen. Jeg har lest hvordan de største aktørene presenterer seg på sine nettsider. Verdiene er til forveksling like hos byggherrer, entreprenører og rådgivere. Her er det mye bra, mange gode verdier. Spørsmålet er om vi virkelig mener det som står? For hvis vi mener at verdiene skal angi retningen for hvordan vi handler i dagliglivet, burde vi langt på vei kunne avblåse debatten om konflikter i anleggsbransjen.

For all del, det skal som regel to til, men jeg kjenner meg igjen i det Morten Wangen skriver på denne plass (30.11). På flere av våre kontrakter opplever vi at entreprenøren til stadighet gjør «feil» som uten unntak går i entreprenørens favør. En slik suspekt oppførsel, for å bruke Wangens ord, er ikke i tråd med noens verdier. Men det gjøres.

Her må lederne på banen. Lederne i bransjen har ansvar for vår felles bransje(u)kultur.

Jeg er sikker på at alle forsøker å møte forventningene til sine lederne. Det er på tide at lederne spør seg selv hvem de gjør til «helten» i historien. Hvem får anerkjennelse? Hvem får lede det neste «kule» prosjektet? Hvem får lønnsforhøyelse? Hvem nevnes i talen? Er fokuset kun på «bunnlinjen» eller anerkjennes de som faktisk viser hva virksomheten står for?

Som jeg skrev innledningsvis er det forskjeller. Vi ser at noen får det til. Vi ser også at de har ledere som holder fanen høyt. De har ledere som stolt gir uttrykk for at de setter sin ære i å få det til.

Jeg vil ha flere ledere på banen. Flere som sørger for at det virksomhetens står for vises i det de gjør.