Smiths venners konferansesenter i Melsomvik, Brunstad. Aktivitetsklubbenes moderorganisasjon holder til i Melsomvik. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Aktivitetsklubb-leder: – Myndighetene rådet oss til å opprette mange klubber

Aktivitetsklubb-leder i Brunstad Christian Church (BBC) hevder de ble rådet til å opprette mange foreninger av Kulturdepartementet. Det avvises blankt av departementet.

Dugnad i Smiths venner

Før jul i fjor skrev Byggeindustrien en artikkelserie om en rekke selskaper tilknyttet Brunstad Christian Church (BCC) - også kjent som Smiths venner - som tjener millioner på næringsoppdrag utført på dugnad.

Syv dugnadsbaserte selskaper Byggeindustrien har sett nærmere på, har omsatt for rundt 180 millioner kroner de siste fem årene.

På bakgrunn av artiklene, valgte Arbeidstilsynet å gå til tilsyn mot ett av selskapene - Fjordteam AS.

I årene mellom 2009 og 2014 hadde Fjordteam, som eies av Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord, en omsetning på nær 50 millioner kroner.

En stor del av omsetningen stammer fra salg av fem eneboliger der råbygg er blitt ferdigstilt på dugnad.

Arbeidstilsynet konkluderte nylig med at selskapet bryter arbeidsmiljøloven, og har blant annet pålagt Fjordteam å betale arbeidere som jobber innen allmenngjorte områder minstelønn.

Daglig leder i Aktivitetsklubben i BCC, Edgar Kåre Kvitberg, hevder at det var myndighetene som ga rådet om å opprette flere lokallag.

– Personer som jobber med frivillighet i Kulturdepartementet har oppfordret oss til å opprette flere lokallag for å kunne tilby frivillig og sunn aktivitet til barn og ungdom. Det er mye bedre at ungdommer jobber, hogger ved og maler, enn at de henger på gata og driver med narkotika, mener Kvitberg.

– Så det er myndighetene som vil at dere skal opprette flere klubber?

– Ja. De har ikke sagt det offentlig kanskje, men over bordet i et møte om frivillig arbeid var det oppfordringen vi fikk. Jeg mener det var rundt 2007. De synes det er fint at vi tar oss av ungdom og at vi skaper sunn aktivitet for dem, svarer Kvitberg.

Avvises blankt av Kulturdepartementet
I en e-post til Byggeindustrien avviser Kulturdepartementet Kvitbergs påstand om at det er de som har rådet menigheten til å opprette mange klubber:

– Vi kjenner ikke til at det skal ha vært kontakt mellom Smiths venner og Kulturdepartementet om dette, og har heller ikke funnet noe hos oss som tyder på at det har vært denne typen kontakt.

– Rådene som angivelig skal være gitt er heller ikke i tråd med råd vi ville gitt til organisasjoner som henvender seg til oss, skriver Kulturdepartementet i e-posten.

Mange nye klubber i 2012
Opplysninger Byggeindustrien har hentet fra proff.no, viser at det høsten 2012 ble opprettet minst 16 nye aktivitetsklubber i menigheten. Dette ble først avvist av lederen for moderklubben i Melsomvik.

– Det er ikke opprettet mange nye aktivitetsklubber i 2012, dette må bero på en misforståelse. Klubbene har eksistert i lang tid og drives lokalt med en flott frivillig innsats, og egne styrer som er ansvarlige for driften, skriver Edgar Kåre Kvitberg i en e-post.

Når Byggeindustrien ringer opp for å få klarhet i om klubbene var opprettet før det som er registrert i offentlige registre, svarer han slik:

– Nei, dersom det står i registrene, så kan det vel stemme at de ble registrert i 2012. Jeg har ikke gått i detalj for å sjekke de offisielle stiftelsesdatoene, hevder Edgar Kåre Kvitberg.

Bruker dugnadspenger på snop
Etter telefonsamtalen kommer forklaringen – nok en gang på mail:

– Forklaringen på at mange lokallag registrerte seg i Enhets- og Frivillighetsregisteret i 2012, var at vi ble oppmerksom på at det trolig ville komme krav om at bare de som var registrert i Frivillighetsregisteret, kunne søke momskompensasjon, skriver Kvitberg.

Han understreker at mange av dagens foreninger tidligere hadde sin virksomhet som selvstendige undergrupper av lokalmenigheter, og skatte- og avgiftsmessig i mange år regnet som selvstendige enheter.

– Det at disse etter hvert ble skilt ut i klubber har altså ikke hatt noen effekt på skatte- eller avgiftsrelaterte forhold, og prosessen var jo som nevnt heller ikke begrunnet i dette. Jeg tror jeg har vist ganske tydelig at aktiviteten i våre klubber er svært omfattende, og den dugnaden som legges ned skal anvendes utelukkende til å dekke klubbenes egne kostnader, skriver Kvitberg.

– Hvordan brukes alle dugnadspengene i aktivitetsklubbene?

– Vi bruker disse pengene på å gjøre det festlig og morsomt for barna, og i dette utgjør utgifter til mat, snacks og snop faktisk ganske store kostnader. I tillegg bruker vi naturligvis penger på utstyr og diverse reiser, men jeg kjenner ikke i detalj hva som skjer ute i lokalklubbene. Men alt vi tjener på dugnad går inn igjen i driften av klubbene, hevder Kvitberg.

I Byggeindustrien nummer 19, som kom ut torsdag 10. desember, kan du lese mer om denne saken.