Per Helge Pedersen, næringspolitisk redaktør i Byggeindustrien.

Regelrytternes inntogsmarsj

Norge er invadert av regelryttere. Og hver dag kommer det flere nye regelryttere. Det er vel ikke det land i verden som har så mange regelryttere i forhold til folketallet som Norge. Det er vel heller ingen land i Europa som til de grader etterlever alle EU-direktiver og alle andre direktiver som kommer enn Norge.

Dette er svaret for at alt er blitt så dyrt. Selvsagt koster det å etterleve alle nye bestemmelser, regler, nye «TEKer» og hva det nå er. Selvsagt kan alle disse forordningene forsvares, men når man setter alt i sammenheng blir det fort dyrt. Det blir i alle fall veldig dyrt å bygge.

Selvsagt fører alle reglene til mye ekstra arbeid. Og selvsagt fører alle reglene til at det oppstår konflikter. Og der kommer så advokatene inn. Aldri har så mange advokater hatt så mange og store saker i byggenæringen som i dag.

Hvorfor er det blitt slik? Hvorfor har politikerne som har styrt kommuner, fylker og stat gitt fra seg all makt og myndighet? I dag fungerer politikerne nærmest som saltpåstrøere. I offentlig sektor er det byråkratene som regjerer, og de omgir seg med konsulenter av alle slag. Det bygges opp et byråkrati som for lengst har mistet oversikten. Og dette koster flesk. Nå ser man ikke skogen for bare trær.

Dette er årsaken til at skandalesakene står i kø. I Oslo kommune har vi en rekke saker som har gått galt. Deichmanske er blitt en tomt i «helvete». Men hvorfor ble det slik? Det manglet ikke på advarsler for å grave dypt ned i det som kanskje er en av Norges vanskeligste tomter. Hadde vi hatt politikere med ryggrad og vett hadde man selvsagt skåret gjennom for lengst. Men de bare unnskylder seg. De skylder på entreprenører og andre. Men noen ansvarlige politikere må da til syvende og sist ha antatt anbudene. Og som regel er laveste pris blitt tillatt all vekt.

Det holder ikke at politikere skylder på dårlige rådgivere og elendige entreprenører. Politikerne får som bestilt. Nå må de skjerpe seg.

Selvsagt må også byggenæringen gå i seg selv. Her har vi fått mange aktører som har sett mulighetene og et marked ved å selge «keiseren nye klær». Men mye av dette som selges inn er jo det rene svada.

Nå må politikerne stikke fingeren i jorda. Man må få tilbake noe av det gamle «bondevettet». Det er nemlig ikke å forakte. Kanskje må man lære seg å stole mer på det entreprenører og andre kan levere. Kanskje det som tilbys er mer enn godt nok. Det aller meste som er bygget i dette landet er bygget lenge før alle de merkelige nye bestemmelsene ble lansert. Flesteparten av folket i Norge bor i slike hus. Nå er det et hav av konsulenter og kontrollører som fotfølger nærmest hver mann som tar i et redskap for å sjekke om at alt gjøres etter boka. Er det rart at det blir dyrt?

Nå er det blitt unntakstilstand i landet. Den store flyktningstrømmen har fått sentrale politikere til å foreslå mange forenklinger når det gjelder å bygge nytt for flyktningene. Nå er det ikke Tek10 som gjelder, men «zyrTEK».

Vi må bruke pengene i Norge på en langt bedre måte enn hva vi har gjort de siste årene. Nå må vi slutte å hevde at vi er verdens rikeste land. Nå må vi slutte med å lage det fullkomne (det får vi aldri til uansett). Nå er det på tide å sette regelrytterne inn i mer konstruktivt arbeid. Vi har rett og slett ikke råd å fortsette slik vi nå holder på. Nå har politikerne fått mer enn nok av dårlige råd.