Les Byggeindustrien digitalt
Det skriver Sintef Byggforsk i en pressemelding mandag.
– Opp mot 80 prosent av dagens bygninger vil stå fram til 2050. Mange av fremtidens bygninger er derfor allerede bygget, og mange bygg som er reist før 1900, er definerte som verneverdige. Om disse skal klimatilpasses og energieffektiviseres, må det være skreddersydde løsninger for å unngå skader og tap av verneverdier, uttaler Cecilie Flyen ved Sintef.
Forskere fra SINTEF og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) definerer nå en rekke forslag til tiltak som kan brukes for norske, verneverdige bygg, og i tillegg ha relevans i annen eksisterende bygningsmasse.
Case-bygningen på Grünerløkka i Oslo preges av leiregrunnen som mesteparten av bydelen står på, og tømmerflåtene som har blitt brukt til å stabilisere grunnen.
– Den største utfordringen er dermed vann i kjeller og bakgård, sier Flyen.
I dette spesielle caset er det slik at om man gjør endringer i dreneringen for å få vann unna kjelleren, kan man risikere at også fuktforholdene lenger ned i grunnen påvirkes. Siden tømmerflåtene under er avhengige av å være dekket av vann, kan disse råtne, skriver Sintef i pressemeldingen.
Sintef Byggforsk registrerer at Enovas tilskudd til etterisolering og utskifting av vinduer fungerer dårlig i mange bygg, da verneverdige fasader gjør dette svært vanskelig.
Tiltak for verneverdige bygg vil, ifølge pressemeldingen fra Sintef, presenteres i en sluttrapport i løpet av 2017.