Oppdelte utbygginger

Det har han selvsagt helt rett i – den burde blitt bygget i en samlet utbygging. Problemet var, som det ofte er når man må gjøre det på denne måten – mangel på penger.

I de aller fleste tilfeller vil det være en fordel om prosjekter kan realiseres i en sammenhengende utbygging. Spesielt gjelder dette tunneler, som det her er snakk om. Knappetunnelen ble bygget ut i to byggetrinn – som har tatt mange år. Den burde selvsagt vært bygget ut i et sammenhengende byggetrinn. Da ville man fått ferdig tunnelen tidligere og man ville spart penger – på flere måter. Spesielt uheldig ble det her at man fikk elektroløsninger i de to ulike byggetrinnene som ikke snakket godt nok sammen. Det gir utbyggerne utfordringer. Det koster naturligvis også ekstra penger med nedrigging og opprigging av nye prosjektorganisasjoner.

Dette gjelder selvsagt ikke bare for tunneler men alle typer samferdselsprosjekter. Store sammenhengende utbygginger er det aller mest samfunnstjenlige. Da får man planlagt og bygget ut lengre strekinger mer effektivt og ofte også bedre ved at partene jobber sammen over lengre tid.

Både Statens vegvesen og Jernbaneverket vil som oftest fortrekke denne modellen om de får mulighet. Utfordringen blir å sette av store nok bevilgninger til å gjøre dette mulig. Problemet har ofte vært at bevilgende myndigheter ikke ønsker eller ikke får mulighet til å tenke langsiktig, men er bundet opp av årlige budsjetter som ikke gir mulighet til å samle seg om de store gode utbyggingene. Heldigvis har vi sett en endring i dette de senere årene – og dette vil det også bli mye mer av fremover. Dette har også både Statens vegvesen og Jernbaneverket kommet med klare planer på – det er mange gigantutbygginger som nå ligger i pipeline.

Vi håper derfor eksempelet fra Knappetunnelen ikke er noe vi vil se mer av fremover – og at prosjektleder Sverre Ottesen slipper å lede slike stykkvise utbygginger i årene fremover. Da må politikerne høre enda mer på anbefalingene fra de ulike fagetatene.