Internasjonaliseringen

Det er ingen tvil om internasjonaliseringen for alvor har blitt en del av dagliglivet for aktørene i byggenæringen. 

Dette materialiserer seg på flere måter – utenlandske entreprenører, rådgivere og arkitekter og ikke minst arbeidere har for lengst sett muligheten som ligger i det aktive norske markedet innen bygg og anlegg. Vi har hatt en jevnt høy aktivitet i mange år, også i stor grad under finanskrisen. Så mens andre lands byggenæringer til dels har ligget med brukket rygg de senere årene, har man hatt god fart her hjemme – og det er derfor ikke spesielt rart at utenlandske aktører har sett mot landet her oppe i nord. Det har vi sett, og det vil vi fortsette å se, innen alle sektorer innenfor næringen. Det har uten tvil gitt økt konkurranse, flere tilbydere å velge blant og innen visse deler av markedet bidratt til å dempe en ytterligere prisvekst.

Det er et annet felt som for alvor også viser at det internasjonale markedet kommer stadig nærmere, og det er innen byggevaresektoren. Både Byggevareindustrien og Virke kan melde om gode tall den siste måneden, men samtidig meldes det også om en økt import av byggevarer. Per tredje kvartal er import-veksten på hele åtte prosent i forhold til samme periode i fjor, og det fra et allerede høyt nivå. Det betyr at mange utenlandske produsenter har satset og lyktes med å komme seg inn på det norske markedet. Tallene fra Byggevareindustrien viser at import av byggevarer i 2014 kom opp i 30 milliarder kroner. I 2000 ble det importert varer for 15 milliarder kroner.

Dette kan ha flere bakenforliggende årsaker, som at det tilbys produkter vi ikke har tilgjengelig her hjemme, det kan være bedre produkter, det kan være at entreprenørene er blitt flinkere til å se hele Europa som ett marked – men det går nok mest på pris. Det er ikke til å komme utenom at det i utgangspunktet er dyrere å produsere byggevarer i Norge enn i de fleste andre land. Det betyr også at mange har sett til utlandet for å presse prisene ned i et krevende marked.

Samtidig meldes det om at norske produsenter også har økt eksporten med seks prosent, noe som selvsagt er gledelig. Det at norske aktører gjør det bra ute vitner om kvalitet på produktene, i tillegg til et riktig prisbilde. Det er selvsagt gode muligheter for mange norske produsenter til å bli enda flinkere til å satse utenlands. I rapporten pekes det på at det er spesielt en økning til nabolandet Sverige. Naboen i øst er inne i oppgangsperiode og landets byggenæring er i vekst. Det bør de norske produsentene utnytte. Det er ikke tvil om at de norske byggevareprodusentene kan levere produkter i toppklasse rent kvalitetsmessig – og med riktig satsing bør det være mulig å lyktes ute – selv om prisene i enkelte tilfeller kan ligge høyere. Da gjelder det å vise til kvaliteten produktene innehar – og om de kan effektivere en byggeprosess – eller om de innehar kvaliteter som gjør sluttproduktene enda bedre. Dette gjelder naturligvis også for det norske markedet.

Det viktigste aspektet for byggevareprodusentene i tiden fremover, i tillegg til å levere kvalitetsprodukter innenfor en akseptabel prisramme, er hvordan de kan bidra til å øke farten inn mot det grønne skiftet. Byggenæringen er nå for alvor i ferd med å gå inn i en grønn omveltning, og her er det avgjørende at produsentene bidrar til denne utviklingen. De som ikke har en plan for å skape og bygge opp bærekraftige produkter vil gå noen tunge år i møte.