Ikke godt nok HMS-arbeid

Tallene viser også at det i snitt har omkommet 12 personer på jobb i bygg og anlegg de siste seks årene. Det kommer også frem at muligheten for å dø på jobb er dobbelt så høy i bygg og anlegg som snittet i arbeidslivet for øvrig.

Dette er selvsagt altfor dårlig. Det er liten tvil om at det aldri har vært satt så høyt fokus på HMS innen byggenæringen som nå – likevel oppstår de alvorlige ulykkene for ofte på landets byggeplasser. Det høye fokuset de senere årene har hatt en viss effekt, men det jo også slik at aktivitetsnivået har steget kraftig den senere årene, så den samlede effekten for næringen har ikke vist igjen i statistikken. Derfor må hele næringen, fra lovgiverne, Arbeidstilsynet, toppsjefene i virksomhetene og den enkelte ansatte, hele tiden ha HMS i fokus. Det er selvsagt også viktig at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene setter dette øverst på agendaen.

HMS-konferansen som arrangeres onsdag og torsdag viser at temaet tas alvorlig og at dette er noe næringens ledere tar på alvor.

Det aller viktigste er selvsagt likevel hva som skjer i praksis - hvordan man organiserer arbeidet ute på byggeplassen og i hvilken grad de ansatte får god nok opplæring i HMS-arbeidet – i dette ligger det også å implementere en sikkerhetskultur i hele organisasjonen. Om ikke alle ser viktigheten av dette og velger å ta noen snarveier innimellom, setter man både sin egen sikkerhet samt kollegaenes liv i fare.

Tallene som kom frem i rapporten fra Arbeidstilsynet og STAMI, som er utarbeidet på vegne av «Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring», viser også at det i stadig økende grad er arbeidere som ikke er ansatt direkte hos entreprenørene som rammes. Det innebærer at det er innleide og innimellom også transportører som utsettes for ulykker. Det betyr at man i sterkere grad også må innlemme de som ikke er direkte ansatt, men likefullt har en viktig funksjon på byggeplassen, i det totale sikkerhetsarbeidet i enda sterkere grad. Det er ikke tvil om at en stor andel arbeidsinnvandring på norske byggeplasser også er et viktig aspekt i HMS-arbeidet. Kjerneverdiene og virkshetenes HMS-holdning må gjennomsyre alle på byggeplassen - også de som er innleid.

En dødsulykke er det aller verste som kan oppstå på en byggeplass – dette gjelder både de som blir rammet direkte, men i stor grad også arbeidskolleger på byggeplassene, alle ansatte i selskapet som er involvert og selvsagt de nærmeste - familie og venner. Vi er derfor ikke i tvil om at lederne i landets entreprenører prioriterer dette arbeidet høyt i sine virksomheter. Men tallens tale er klare - det er ikke alle som gjør nok eller gjennomfører de riktige grepene.

Det må utarbeides enda bedre rutiner, det må planlegges bedre, det må etableres bedre fysiske hindre, og da ikke nødvendigvis flere, men mer effektive stengsler som hindrer at en ulykke inntreffer. Undersøkelsene Arbeidstilsynet og STAMI har gjort viser at når en alvorlig ulykke inntreffer, så er det ofte svikt på flere bakenforliggende punkter. Det kan derfor være at et prosjekt som scorer lavt på flere parametere, ikke bare innen HMS, kan være mer utsatt for en ulykke enn der det meste går på skinner.

Det viktigste arbeidet som kan gjøres er selvsagt effektiv forebygging – og det viktigste her skjer før det første spadestikkets tas.

Vi både håper og tror HMS-konferansen er et viktig bidrag i å løfte opp problematikken – og ikke minst at dette gjøres med jevne mellomrom. HMS-arbeidet og forebygging av ulykker vil aldri bli fullført – men vi må bli flinkere enn i dag. Ulykkestallene som vi har nå kan ikke næringen leve med. Hvem vil vel sende sin sønn eller datter inn i en næring som topper ulykkesstatistikkene?