Uryddig parkeringshus-prosess i Kristiansand

Det har oppstått en spesiell utvikling rundt utbyggingen av det nye underjordiske parkeringsanlegget midt i Kristiansand. 

En avtale mellom Kristiansand kommune og utbygger Torvparkering AS ble inngått i sommer om utbygging av et nytt parkeringsanlegg. I valgkampen ble p-huset en het sak, og var en av de viktigste sakene i lokalvalget i byen. Det nye bystyret skal onsdag avgjøre de skal gå inn for å kansellere hele avtalen.

Det er selvsagt ikke uproblematisk. Det er ingen, heller ikke en kommune, som bare kan terminere en lovlig inngått avtale uten at det får konsekvenser.

Utbyggingsarbeidene er allerede i full gang i Kristiansand sentrum – og anleggsmaskinene er kommet på plass. Onsdag skal bystyret møtes for å ta en avgjørelse i saken, og det er ikke usannsynlig at avtalen blir vedtatt hevet, selv mot rådmannens innstilling – vel vitende om at dette vil føre til store konsekvenser. Det er estimert at kommunen må ut med rundt 50 millioner kroner for å kunne kjøpe seg ut av avtalen – det er selvsagt mye penger – for enhver kommune.

Det store dilemmaet her er ikke spørsmålet om man er for eller mot en utbygging av et større parkeringsanlegg – det kan ligge mange bakenforliggende begrunnelser rundt hva man mener er den beste utviklingen for byen. Problemet her er at det ble signert en avtale i en sak som ble avgjort i sommer. Etter valget vurderer det nye bystyret å stoppe en prosess som er godt i gang. Det åpner for en problematisk utvikling, og kan skape uheldige utviklingstrekk.

For de aller fleste gjelder jo regelen om at har man inngått en avtale, så vil man i utgangspunktet stå ved den. Det er ikke bare å forandre mening uten at det vil få konsekvenser. Ikke minst for en kommune er dette uheldig.

Ingen ønsker å havne i en slik situasjon som utbyggeren av parkeringsanlegget nå er kommet i – og for dem som skal utføre jobber for denne utbyggeren. Her har de ulike partene for det første lagt ned store ressurser i å utarbeide planer, regnet på jobber og ikke minst satt av mannskap og utstyr for å utføre jobben. Ved å ta på seg en større jobber vil de fleste også i en slik situasjon takke nei til andre oppdrag på grunn av at kapasiteten er innrettet mot den avtalefestede jobben. Ved en så stor utbyggingsjobb vil det også kunne være gjennomført oppbemanninger for å klare å gjennomføre oppdraget. Om hele utbyggingen da skulle bli stanset, vil dette få store konsekvenser for de berørte selskapene – og de har selvsagt rett til erstatning. – og det vil de få.

Det vil være uheldig om vi skal få praksis der man ved maktskifter går inn og snur rundt på lovlig vedtatte og igangsatte arbeider. Det er uheldig både for avtaltpartene, men også selvsagt for oppdragiver selv, i dette tilfellet kommunen. En ting er å kaste penger ut av vinduet, men man vil også få et rykte på seg som upålitelig avtalepartner og man vil kunne risikere at man får færre interessenter på fremtidige jobber som blir lyst ut. Hvem vil vel sette inn store ressurser på å regne på prosjekter som man risikerer aldri vil bli fullført?