Innlegg: Kan få to skoler gratis når de skal bygge sju

Smarttelefonen iPhone kom i 2007, og ingen klarer helt å tenke seg en bussholdeplass fra den gang, tror jeg, hvor noen snakket sammen, andre leste avisen, noen hørte musikk og andre stod og funderte. I 2010 kom nettbrettet iPad, og i 2015 kommer et nettbrett som er bedre i ytelse enn 70 % av alle vanlige datamaskiner – dette er digitalisering. Prøv å «glemme» smarttelefonen hjemme en dag, og du skjønner hvordan vår hverdag i eksplosiv grad har blitt digitalisert. Men ennå har vi i byggenæringen ikke begynt å ta inn over oss at dette skjer. Jo det har vi vil nok noen si, men det er bare noen enslige svaler og det skaper som kjent ingen sommer.

England har skjønt at noe er på gang og har lagt en djerv plan – Digital Built Britain - for både å få mer resultat ut av hvert offentlige pund, i praksis flere skoler, flere sykehus, flere veier… som også er enklere og billigere å vedlikeholde over år. Ikke bare har de tenkt økt ressurseffektivitet og mer for hvert pund, men de har tenkt at dersom det offentlige som kunde driver næringen til å bli mer effektiv ja da blir også BA-næringen mer konkurransedyktig og kan bringe økte eksportinntekter til landet. I sin Construction 2025 byggenærings strategi er målsettingen satt til; 33 % lavere kost for bygging, 50% raskere leveranser, 50 % lavere utslipp og 50% % økning i eksporten.

I England har en jobbet med en grunndigitalisering av byggenæringen med digitale verktøy og BIM (Bygnings Informasjons Modeller) fra 2011 og vil fra 2016 sette krav til alle offentlige prosjekter om bruk av disse digitale verktøyene. Og det som er interessant er at det er Finansdepartementet i England som er pådriver. Med andre ord burde finansminister Siv Jensen si at vi kan ikke se på så dårlig ressursbruk som det offentlige har gjennom dagens praksis ved innkjøp og forvaltning av bygg. Finansdepartementet i England har til og med gjort uavhengige evalueringer av noen av de tidlige digitaliserte pilotprosjektene og dokumentert mer enn 20% besparelse første gang. Hva venter det norske Finansdepartementet på? Kanskje Riksrevisjonen burde komme på banen.

Er dette bare et blaff i England eller noe mer varig? Et annet land som har sett mulighetene som økt digitalisering gir i byggenæringen er Singapore. De bestemte seg etter flere år med spredt og til dels ukoordinert digitalisering at for å lykkes og virkelig ta ut effektene måtte investorer, politikerne, næringen og forskning og utdanning ha et felles veikart. I 2010 utviklet de et veikart versjon 1.0 hvor de identifiserte følgende utfordringer; 1) manglende etterspørsel på digital leveranser fra kundene, 2) kraftig innarbeidet og foreldet papirdokument kultur, 3) mangel på personer med digital kompetanse og ferdigheter og 4) manglende ressurser for å stimulere næringen til innsats. Ut fra det utviklet de strategier for verdiskapning gjennom digitalisering. De inviterte også et International Panel of Experts (IPE) med globalt ledende bygg- og digitaliseringskompetanse til å kritisere og utfordre sitt veikart. I 2013 reviderte de sin strategi og fokuserte på å utfordre offentlige kunder til å lede, øke fokus på digitalisering i Forvaltning og Drift (FM) og akselerere en prosess med omlegging fra papir til digitalt og øke fokuset på FoU. Ved utgangen av 2014 har de oppnådd i snitt 21,5% forbedring i prosjekter med digitalisering/BIM, av arkitekter og rådgivere er alle større, 60% av mellomstore og 20% av de mindre arkitekter og rådgivere med. På entreprenørsiden er graden av involvering 85% blant de største, 40% av de mellomstore og bare 25% av de små i gang. Dette er imponerende, men også et tankekors for Norge fordi norsk byggenæring består av mange mange små bedrifter slik at vår utfordring er kanskje enda større enn i Singapore.

I 2015 reviderte Singapore sitt veikart og nyanserte områdene i verdikjeden til utvikler, rådgivere, hovedentreprenører, underentreprenører og drift og vedlikehold (FM). Og deres fokus er nå på å a) øke verdikjedeintegrasjonen gjennom digitalisering/BIM, b) øke fokus på kompetanse og ferdighetsutvikling hos underentreprenører, c) forbedrede og nyutvikle opplæringsprogrammer for alle aktørene, d) øke fokus på industrialisering og prefabrikasjon muliggjort av digitalisering, d) fokusere enda mer på drift og vedlikehold (FM) og digitalisering og til slutt å f) øke fokus på FoU.

England og Singapore er i front, men det begynner sakte å skje ting i Tyskland, Frankrike, Italia og faktisk i EU også, men dette er lange prosesser. Men hvis Norge våkner og beveger seg raskt kan vi influere denne digitaliseringen av byggenæringen i EU på en vesentlig måte.

En liten kuriositet er jo at en stor delegasjon fra Norge i 2003 dro til nettopp Singapore og ble inspirert av deres digitale byggesaksbehandling og bruk av åpneBIM-standarder som ifc. Og på mange måter kan en si at mye av klatt-digitaliseringen som har skjedd på BIM/åpenBIM ble sparket i gang da. Men så har det til dels stoppet opp i Norge på digitalisering og utvikling av byggenæringen. Noen lyspunkt finnes på prosjekthimmelen og også større norske programvareselskaper som DDS og Vianova som jobber med digitalisering av byggenæringen er ledende på sine områder og har blitt kjøpt opp av utenlandske selskaper ganske nylig.

Vi kan jo stille spørsmål om Norge er i ferd med å oppleve den samme skjebne som det gamle Romerriket, vi har så mye ressurser at om vi sløser en skole her og noen kontorbygg der så kan vi jo det. Foreløpig er byggenæringen en nasjonal næring med betydelige barrierer for andre til etablering i Norge, men disse er i ferd med å forsvinne. Dyktige østeuropeiske håndverkere kom dessuten ikke for 1-2 år siden men 20-25 år siden. Og hvis de små ikke klarer konkurransen vil de store definitivt bli utfordret med sine overhead-kostnader.

Tilbake til bussholdeplassen. På min reise i Asia besøkte jeg en byggeplass med 35 ulike nasjonaliteter, og det var på alle nivåer fra ledelse til utførelse. Og det som slo meg var at det i prinsippet like godt kunne vært en norsk byggeplass. De organiserer arbeidet ganske likt, hadde høyt HMS-fokus, de bruker den samme programvaren som vi gjør i Norge og det er også økende fokus på prefabrikasjon. Det eneste som egentlig er forskjellen er noe på klima, men i det alt vesentlige lønnsnivået. Det bringer opp et utfordrende bakteppe hvor vi kanskje kan risikere å få prefabrikkerte moduler sendt som «skoesker»/«kontainere» til Norge produsert i ekstreme lavkostland. Det er enda et argument for å ta digitaliseringsgrep i byggenæringen, og vi må lære av for eksempel møbelnæringens digitaliseringsgrep, om vi ikke jobber smartere og med høy bruk av teknologi klarer vi ikke fremtidig konkurranse.

Mange har sikkert sett Youtube-videoen av et bygg på 30 etasjer som blir bygget på 15 dager, og det er jo fasinerende, men egentlig alvorlig fordi det indikerer en global hyperkonkurranse som kan bli morgendagens virkelighet også for oss i Norge. Og her gjør kineserne som sunnmøringene og satser på automatisering og det faktisk før oss. Hva tenker og gjør vi da, når andre er både dyktigere, billigere og digitalisert?

Ønsker vi ikke å få mer ut av offentlige ressurser, ønsker vi ikke en konkurransedyktig byggenæring som bidrar til økt verdiskapning gjennom eksport. Nå bør siste drue være spist i Norge, og vi må sprette opp av sofaen. Hvis vi skal ha en positiv og lys fremtid må vi som nasjon ta grep i en av de viktigste næringene, for å øke produktiviteten gjennom digitalisering. Byggenæringen er også viktig ikke bare som næring i seg selv, men i Norge med vårt tøffe klima er vi avhengig av gode bygg som gir rom for alle andre næringer – BYGG SOM YTER SKAPER PRODUKTIVITET.

Egentlig har vi ikke noe valg, andre nasjoner som Singapore, Storbritannia, Australia og Hong Kong tar kraftig grep og andre nasjoner som Kina, Mongolia, Australia, Tyskland, Frankrike og USA begynner også å ta digitaliseringsgrep. Senest nå i Finland, et land med en statsminister som har drevet et programvareselskap, arbeides det med en aktiv nasjonal digitaliseringsstrategi - Digital Built Finland.

Og til slutt noe til ettertanke; hva er neste uber eller airbnb i byggebransjen, radikalt nye og globale forretningsmodeller som kræsjer eksisterende aktører og skaper hyperkonkurranse på områder som «ingen» hadde tenkt på? Jeg tror det bare er å forberede seg, og det nytter ikke bare å sprette opp av sofaen - vi må nok begynne å småløpe.

Lenker:

Singapor BCA buildSMART hjemmeside

http://www.bca.gov.sg/Publications/BuildSmart/buildsmart.html

Singapor BCA 1.ste road map

http://www.bca.gov.sg/Newsroom/pr03032011_CP.html

Singapor BCA 2.nd road map to be released 2015

http://www.bca.gov.sg/Newsroom/pr14102014_BCA.html

UK Government Construction Strategy -

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/61152/Government-Construction-Strategy_0.pdf

Digital Built Britain hjemmeside –

http://digital-built-britain.com/

Digital Built Britain strategi –

http://digital-built-britain.com/DigitalBuiltBritainLevel3BuildingInformationModellingStrategicPlan.pdf

Building InformationModelling (BIM) Task Group – hjemmeside –

http://www.bimtaskgroup.org/

Blog som beskriver BIM wedgen med «4 levels» -

http://conjectblog.co.uk/2014/04/bim-demystified/