Kulturminnevern er godt miljøvern

Klimaet vårt blir varmere, våtere og villere. Økt nedbør, flom og vind er en trussel mot kulturminner og kulturmiljøer. Forvaltningen må arbeide aktivt for å sikre at vi ikke mister verdifulle kulturminner, som skal komme de neste generasjonene til gode, og som er fremtidens kilde til samfunnets historie og utvikling. 

Sophie Gjesdahl Noach

Arkitekt og seniorrådgiver i Norsk kulturminnefond.

Kulturminnevernet står overfor denne utfordringen, men er samtidig en sterk aktør i det forebyggende arbeidet for å redusere miljøbelastningen og de konsekvensene det vil gi for klimaet og kulturarven.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi redusere CO2-utslipp forbundet med ny produksjon og dermed også den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene. Begrenset utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å ikke bare være av verdi for kulturminnet, men også for miljøet.

Kulturminnefondet kan bidra positivt til det vi i dag vet om miljøgevinstene ved bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse

Riksantikvaren har fått gjennomført en studie hvor et verneverdig laftehus og et nytt lavenergihus ble sammenliknet ut i fra et helhetlig energiforbruk. Rapporten, som er utarbeidet av Civitas, konkluderer som følger: Resultatet av undersøkelsen viser at det gamle huset kommer godt ut. Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibruk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Utskifting av et vindu kan illustrere dette. Det er ikke nok å regne på varmetapet gjennom det gamle vinduet, men vi må se på det totale energiforbruket for å finne miljøbelastningen. Forbruket av energi ved varmetap gjennom et gammelt vindu er, over år, lavere enn energiforbruket ved å produsere et nytt. Det vil si at restaurering av det gamle vinduet, med innsatt varevindu på innsiden, gir en større miljøgevinst enn å skifte ut vinduet med et nytt. Holdbarhet er også et sentralt spørsmål. Om vi bruker materialkvaliteter som gir bygningsdelen lenger levetid oppnår vi også positive miljøregnskap. Mange gamle vinduer er mer holdbare enn nye, vedlikeholdsfrie vinduer. Dette skyldes ofte god kvalitet på treverk og overflatebehandlingen, men også fordi de er lavteknologiske og lette å vedlikeholde og reparere.

De fleste eldre bygninger er basert på naturlig ventilasjon, noe som betyr at noe av energiforbruket til oppvarming forsvinner ut. Men, bruker vi store ressurser på å tette og hindre varmetapet, forbruker vi også mye energi i produksjonen av blant annet isolering. Det er også kostnadsdrivende for eier, og fører ofte til fukt og kondensproblemer i gamle hus. Å gjøre små og enkle tiltak viser seg å være det som ivaretar kulturminneverdier og håndverkstradisjoner samtidig som miljøbelastningen reduseres Vi ser også i dag tendensen til at man går tilbake og utprøver den gamle bygningstekniske kunnskapen i nye bygg.

Mange av våre kulturminner er bygget av stedsnære materialer som tre, stein og torv. Materialene er ikke transportert over lange strekninger og inneholder lite eller ingen giftstoffer som skader miljøet. Bygningsdelene har stor gjenbruksmulighet og behøver ingen spesiell avfallshåndtering når deres tid er over.

SINTEF har anslått at i 2050 er 70 til 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke allerede bygget. Vi må sikre at vi utnytter ressursene maksimalt sett fra et miljøperspektiv. Kulturminnefondet er sentralt her for at bygningsmassen kan bli brukt på mest mulig ressursbesparende måte hvor både kulturminneverdiene blir ivaretatt og miljøbelastningen minimalisert.

Gjennom å bevare og benytte de ressursene som allerede er brukt, og gjennomføre beskjedne tiltak på verneverdige bygninger, kan vi få resultater som konkurrerer med energieffektive nybygg.

Godt kulturminnevern er godt miljøvern.