Les Byggeindustrien digitalt
Statped-bygget
Har ca. 7.800 kvadratmeter bygningsmasse som har blitt oppvarmet med vannbåren varme fra oljefyrt fyrsentral. En bygning på ca. 2.500 kvadratmeter er elektrisk oppvarmet, og en rektorbolig på ca. 165 kvadratmeter med oljekjel.
Hovedfyrsentralen har i gjennomsnitt brukt ca. 106.000 liter olje per år, tilsvarende 850.000 kWh.
Alternative energikilder til jordvarme (energibrønner) ble vurdert, som pellets og bioolje, men energibrønner gir billigere energi og betydelig mindre miljøbelastning.
Prosjektet Huseby – brønner og varmepumper er et av de største nåværende energiprosjektene til Statsbygg.
Jordvarme fra 200 meters dybde skal i løpet av oktober varme opp Statped-bygget (Statlig spesialpedagogisk tjeneste), tidligere kjent som Huseby kompetansesenter.
– Prosjektet startet i august i fjor på bakgrunn av Statsbyggs ønske om å fase ut fossilt brennstoff i bygningene våre – et ønske som også er i tråd med myndighetenes krav, sier prosjektleder Marius Berntsen i Statsbygg til Byggeindustrien.
Oljeutfasing innen 2016
Per i dag har etaten 30-40 prosjekter på landsbasis hvor oljefyring skal utfases.
– Vi har lovet å være ferdig med samtlige prosjekter der olje har vært den primære energikilden til oppvarming innen utgangen av 2016, opplyser Berntsen.
Anleggsarbeidet på Huseby startet i vår med å bore 31 hull 200 meter ned i bakken på den gamle idrettsplassen ved Statped.
– Vi har boret hullene med en diameter på 15 centimeter. En PE-slange på 40 millimeter går som en sløyfe ned og opp i brønnen. Et lodd i enden av sløyfen sørger for at denne ikke skal flyte opp. Kort forklart, så sirkulerer ca. 20.000 liter frostvæske i form av en etanolblanding ned i alle brønnene, og henter varme fra bakken, sier rådgivende og prosjekterende ingeniør Erik Young i Unionconsult til Byggeindustrien.
Gir 300 kW
Væsken som sirkulerer er litt kaldere enn temperaturen i bakken, og dermed tar den opp noen få grader på veien. Deretter blir denne varmen hevet til en temperatur på rundt 50 grader ved hjelp av et batteri av varmepumper.
– Ved å legge inn èn kW effekt i kompressoren på varmepumpen, henter pumpen ut to kW fra bakken slik at man oppnår tre kW ut på varmeanlegget. Den totale installerte effekten på varmepumpene er 300 kW, sier Young.
90 prosent av energibehovet
Effekten på 300 kW dekker 50 prosent av effektbehovet, og om lag 90 prosent av energibehovet i Statped-bygget.
– De resterende ti prosentene av energibehovet dekkes av en elektrokjele, sier Young.
Statsbygg har investert åtte millioner kroner i prosjektet, og ifølge prosjektlederen er beløpet tjent inn igjen etter ti års drift isolert sett.
– Men som en tilleggseffekt oppnår vi også gratis kjøling i bygget om sommeren, og i datarommet hele året, sier Marius Berntsen.
– Skal ut av alle statlige bygg
Oljekjelene skal etterhvert ut av alle statlige bygg.
- Dette må til for at Norge skal klare målet om å bli et lavutslippssamfunn, skriver eiendomsdirektør Frode Meinich i Statsbygg i en e-post til Byggeindustrien.
Han påpeker at et av de mest oljetørste statlige anleggene er i kjelleren på Statpedbygget, som er på hele 10.500 kvadratmeter.
– Det har i snitt gått med 109.000 liter olje i året for å varme opp bygningene. Med dagens pris er den årlige oljeregningen på over en million kroner i året. Vi skal kutte klimagassutslippene fra Statsbyggs eiendommer med minst 15 prosent, blant annet ved å gå over til klimavennlig energi. Målet er at Statsbyggs eiendommer skal være klimanøytrale innen 2030, sier Meinich.