Les Byggeindustrien digitalt
- Vi står overfor store klimaendringer og flomsikring har vært underfinansiert lenge. I årene som kommer må vi satse enda mer offensivt enn det regjeringen legger opp til, sier Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (RIF).
I rapporten Norges Tilstand 2015 peker RIF på at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastrukturen i Norge er på 2600 milliarder kroner. Rapporten stadfester at klimaendringer vil gi et endret risikobilde når det gjelder fare for flom og skred [1].
- Det er fint at regjeringen satser på flomsikring, men satsingen i årets statsbudsjett er ikke tilstrekkelig. Vi trenger en langsiktig plan for hvordan vi skal håndtere de utfordringene klimaendringer og ekstremvær vil føre med seg i tiden som kommer. Dette gjelder ikke minst på et samfunnskritisk område som vann og avløp, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening.
Rapporten Klima i Norge 2100 peker på at vi får stadig mer ekstremvær og at dette vil føre til kraftigere styrtregnsperioder som vil komme hyppigere, samtidig som regnflommene også større [2].
- Ekstremvær er og blir den nye normalen. Konsekvensene for mennesker kommer til å bli betydelige, og de økonomiske kostnadene store. Vi er helt avhengige av å investere i løsninger som reduserer virkningene av ekstremværet, sier Hansteen.
Rapporten Klima i Norge 2100 viser en økning på 18 prosent i årlig nedbør og et havnivå som stiger mellom 15 og 55 cm avhengig av lokaliteten. Dette støttes av EASAC-rapporten som slår fast at det vil bli mer nedbør i Nord-Europa som et resultat av klimaendringer [3].
- Regjeringen må vise at de mener alvor. Det må settes av betydelig større ressurser om vi skal kunne håndtere virkningene av ekstremvær på en forsvarlig måte. Dette handler om å holde mennesker friske og trygge, dessuten er det billigere å forebygge enn stadig å måtte reparere etter skader, avslutter Liv Kari Skudal Hansteen.
- Ser lyst ut for jernbanen i Norge
Videre mener RIF det ser lyst ut for jernbanen i Norge.
- Regjeringen legger opp til en betydelig økning i satsingen på jernbane. Samtidig øker regjeringen bevilgningene til vedlikehold og bygging av veier. Det er bra, men det er for lite, mener RIF.
- Budsjettforslaget betyr at regjeringen gjør mer for å bygge ut jernbane enn det Nasjonal transportplan legger opp til for neste år. Det er helt nødvendig. State of the Nation viser at det er et årlig behov for oppgradering og innvesteringer på 50 milliarder kroner for jernbane. Med dette forslaget er det fortsatt langt igjen til etterslepet er tatt inn, men det er et skritt i riktig retning, sier hun.
Rådgivende ingeniørers forening ser det også som positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til vei, særlig til drift og vedlikehold.
- Det er viktig at vi vedlikeholder og oppgraderer veiene. Det signalet ser det ut som om regjeringen har tatt. Samtidig ser vi at budsjettforslaget gjør lite for å ta igjen etterslepet på vei – over ti år trengs kanskje så mye som 1900 milliarder kroner. Vår kartlegging viser at riksveiene er i ganske bra stand, mens kommunale veier og fylkesveier har forfalt kraftig. Fylkeskommunene avgjør hvor mye penger de skal bruke på vei, og får bare en minimal økning i overføringene. Skredsikring og opprusting av sikkerhet i tunellene får små økninger på budsjettet. I alt ser det dermed ut som om fylkesveiene fortsatt kommer til å ha et stort etterslep på vedlikehold, sier Hansteen.
Hun peker på at gode veier bidrar til økt verdiskaping og bedret konkurranseevne for landet vårt. Derfor mener RIF at satsing på infrastruktur er noe av det viktigste regjeringen kan gjøre når Norges inntekter fra olje og gass nå går ned.
- Det kan gi arbeid til mange, og er varige investeringer som blir lønnsomme for samfunnet på sikt. RIF mener derfor det hadde vært riktig å satse enda mer på både vedlikehold og investeringer i vei.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bygging av gang- og sykkelveier. Det mener RIF er helt riktig.
- Byene våre vokser raskt, og vi er avhengige av å få mer av trafikkøkningen over på gange og sykkel. Da må vi også bygge ut gang- og sykkelveinettet, sier Liv Kari Skudal Hansteen.
- Monner ikke
RIF peker også på at regjeringens engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg ikke er bra nok.
Regjeringen foreslår en tiltakspakke på 2,5 milliarder i statsbudsjettet. 500 millioner skal brukes på vedlikehold og rehabilitering av skoler.
- Det høres mye ut, men det monner ikke, påpeker Hansteen i RIF. Det årlige behovet er på rundt 14 milliarder kroner.
- Tiltakspakkene har en tendens til å hjelpe på kort sikt, men så faller bevilgningene tilbake til et for lavt nivå etterpå, fortsetter hun.
RIFs State of the nation viser at en tredel av bygningene er i dårlig tilstand og har behov for store tekniske oppgraderinger.
- Det får konsekvenser for inneklimaet, og rammer elever, lærere, pleietrengende og helsepersonale. De melder om hodepine, konsentrasjonsvansker, astma og allergier. Og da trengs det mer enn en tiltakspakke, sier hun.
Hansteen viser til at tiltakspakken i 2009 bidro til å øke investeringene i vedlikehold økte fra 85 til 120 kroner per kvadratmeter. Fire år senere var tallet nede på nesten samme nivå som før tiltakspakken, 90 kroner per kvadratmeter.
- Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per kvadratmeter for å komme opp på et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner fordelt jevnt på skoler og helsebygg vil gi 15 kroner ekstra per kvadratmeter, det vil si 105 kroner.
Kunnskap betyr også mye.
- Kommunene må gjøre bedre analyser av tilstanden og av sine behov. Vår gjennomgang avdekker at mange kommuner ikke vet hvordan tilstanden på egne bygninger er, og om de bygningene de eier er hensiktsmessige for sitt formål, sier Hansteen.
- Dette er grunnleggende for å kunne vite om det er behov for å bygge om eller selge. Dessuten bør kommunen etterspørre mer arealeffektive bygninger og løsninger som gir lave livsløpskostnader når de bygger eller rehabiliterer, slik at kommunene kan redusere sine drifts- og vedlikeholdsutgifter på sikt, sier hun.
RIFs leder anbefaler flere kommuner å tenke mer flerbruk.
- Er det ikke ganske råflott å la bygninger stå tomme en tredel av døgnet, hvis en ved litt fleksibilitet og kreativitet kunne fylt bygningene med aktiviteter på halvparten eller to tredel? spør Hansteen.